Inseminør for Geno

Lesetid: ca 13 min

Inseminasjon av kyr og kviger utføres av inseminører. Disse er enten veterinærer (jobber på kontrakt), seminteknikere (ansatt i Geno) eller eierinseminører (produsenter som inseminerer i egen besetning).

Kvinnelig veterinær som inseminerer ei ku
God opplæring og trening er nødvendig for å bli en dyktig inseminør. Foto: Jens Haugen

Melk- og kjøttfeprodusenter i Norge skal ha et tilbud om å inseminere dyra sine 365 dager i året. Alle skal derfor å ha tilgang til inseminør i sitt område. Kostaden med tjenesten er den samme uansett hvor i landet produsenten bor.

Veterinærer og seminteknikere utfører også drektighetskontroll.

Hva skal til for å bli inseminør?

 

Veterinær

For å inseminere for Geno, kreves bestått inseminasjonskurs. Kurs holdes av NMBU (Sevu-kurs) og Geno. Med visse forutsetninger, godkjennes kurs tatt i utlandet, men før inseminering for Geno, avtales tidspunkt for praktisk kontroll av inseminasjonsteknikk, og en innføring i lovverk, smittevern, Genos virksomhet og avlsprogrammet for NRF.

Genos kurstilbud
Det er viktig med tilstrekkelig antall dyr å øve inseminasjonsteknikk på i løpet av kurset. Slakteriene angir når de forventer fulle slakteuker og nok dyr og hvor mange kurs de kan være vertskap for. Dette er grunnlag for antall kurs og kurstidspunkt både Geno og NMBU setter. For å sikre at alle som trenger det får kurs før de skal ut i jobb med inseminering, kreves derfor avtale om jobb for å få kursplass hos Geno.

Kurstidspunkt og jobb
Normal ikke-omløps-prosent er av stor økonomisk betydning for bonden og det har betydning for tilliten både til veterinæren og til Geno. Det er viktig for Geno at veterinæren lykkes med insemineringen, og vi ser at det har betydning at tida som går mellom kurs og praksis blir så kort som mulig. Inseminering er et håndverk, og dersom det skulle være behov for mer praktisk trening etter kurset, avtaler Geno dette med veterinær der kursdeltakeren skal jobbe.

Se kursoversikt for veterinærer.

Inseminering_kurs.png
Praktiske øvelser på insemineringskurs. Foto: Anne Hege Hunskaar Tajet.

Semintekniker

Når det er behov for ny semintekniker, utlyses stillingen. Den som ansettes får 4 ukers seminteknikerkurs som inkluderer 1 ukes inseminasjonskurs, 2 ukers praksis sammen med semintekniker, relevante forelesninger og møter med representanter for Geno og Tyr. Underveis i kurset skal det leveres hjemmeoppgaver før praktisk og teoretisk eksamen.

Kostnad med opplæring dekkes av arbeidsgiver, Geno.

Se kursoversikt for seminteknikere.

Organer_ins.kurs.png
Praktiske øvelser ved bruk av organer. Foto: Anne Hege Hunskaar Tajet.

Eierinseminør

En eierinseminør er en produsent som inseminerer i egen besetning. 

Mattilsynet stiller krav om minst 50 førstegangsinsemineringer for å kunne være eierinseminør, og antallet førstegangsinsemineringer kontrolleres årlig. Å være trygg på, og vedlikeholde teknisk ferdighet, er grunnlaget for kravet.

Bestått kurs og praktisk eksamen er også en forutsetning for eierinseminør-godkjenning fra Mattilsynet. Tillatelse til eierinseminering er et forhold mellom den enkelte produsent og Mattilsynet. Geno tilbyr kurs som tilfredsstiller Mattilsynets krav til kursinnhold. Etter gjennomført kurs må den enkelte produsent søke Mattilsynet om tillatelse til å inseminere i egen besetning.

Les mer om eierinseminering og kurs for eierinseminører.

Inseminasjonsteknikk og sædbehandling 

Inseminasjonsteknikk i korte steg:  

  • Gi kua et tegn på at du er der, slik at den ikke skvetter eller blir redd.  
  • Ha godt med glidemiddel på handa/armen og gni litt over endetarmsåpningen før du går inn med smal hånd.
  • Tømme tarmen skånsomt for møkk. Det er mindre sannsynlighet for luftinnslipp i tarmen om hånda ikke følger møkka helt ut.
  • Lokalisere cervix i bekkenet og fiksere portio ved et grep som gir et lett press mot cervixkanten eller sette pekefinger og langfinger som en A over cervix og tommelen mot portio. 
  • Etter at inseminatoren er ført inn i portio, følge inseminatortuppen gjennom cervix med tommel og pekefinger/langfinger på hver side av cervic. Bruk bare et lett trykk på inseminatoren og trekk cervix mot deg.
  • Deponere ca 1 cm på innsiden av cervix.  

Feil som påvirker ikke-omløpsresultatet 

Når svakt ikke-omløpsresultat skyldes inseminasjonsteknikk, er det noen feil som går igjen:  

Sædbehandlingsfeil 

Temperatur:  

  • Sjekk temperatur på tinevann  
  • Maks 3 strå tines av gangen for å unngå for stort temperaturfall  
  • Kjønnssortert sæd: minst 40 sek tinetid, men maks 5 min fra tining til inseminering. Tine derfor kun ett strå med kj.s. av gangen.  
  • Holdes temperaturen stabil i ladet inseminator. Ha ladet inseminator i en hanske inn mot kroppen.  

Teknikkfeil:  

  • Deponering i cervix 
  • Deponering for langt inn i uterus. Stor risiko for å skade livmorslimhinna. 
  • Møkk på inseminatoren. Det er viktig at den delen av inseminatoren som skal gjennom cervix, er rein. Sørg for god åpning i vulva ved innføring av inseminatoren og for hygieniske laderutiner.  

Oppfølging 

Hver måned kontrolleres inseminasjonsresultatene for alle landets inseminører. Ved avvik utover angitte grenseverdier, vil Geno ta kontakt med inseminøren:  

  • 50 til 99 korrigerte 1.g. ins. 20 % avvik 
  • 100 til 299 korrigerte 1.g. ins.  10 % avvik 
  • 300 til 999 korrigerte 1.g. ins. 7 % avvik 
  • >1000  korrigerte 1.g. ins.       4 % avvik 

Er du usikker på teknikken eller ser at egne resultat blir dårligere enn forventet, ta kontakt med Geno. Gode resultat er både i bondens, inseminørens og Genos interesse. Vi hjelper deg gjerne!  

Geno-inseminør = Geno-ambassadør 

Geno tilbyr genetikk, råd og faginformasjon som skal gi bonden en økonomisk og dyrevelferdsmessig fordel.

Faglig oppdatering 
Som inseminør for Geno, er du genetikkselskapets nærmeste kontakt for bonden, og din kunnskap og kompetanse er verdifull. For å følge opp inseminørene faglig, får alle gratis abonnement på Buskap, det arrangeres fagseminar på Teams, Geno besøker veterinærkontor over hele landet, og seminteknikere har regelmessige møter. Det ligger mye fagstoff om brunst, fruktbarhet og avl på våre nettsider. Som inseminør er du også Geno-ambassadør. Vis interesse for avlsstrategi og avlsframgang i besetningene! 

Les om avl og avlsteori

Oppfølging fruktbarhet 
Fruktbarheten i besetningene er et resultat av brunstkontroll, miljøforhold, fôring, trivsel, helse og arv. Vi oppfordrer bønder til å inngå faste avtaler med veterinær om drektighetskontroll og oppfølging av dyr med brunstmangel slik at bonden har status på alle dyr til enhver tid. Geno vil også bidra til at fruktbarhetsrådgiving skal bli et tilbud over hele landet. Dette er en veterinæroppgave som krever god oversikt over og forståelse for sammenhenger i hele driften, og Geno vil tilby kurs slik at stadig flere veterinærer kan tilby fruktbarhetsrådgiving. For bonden har vi et godt fagtilbud gjennom Storfeskolen.

Kundeløfter 
Vi ønsker at kunden skal lykkes med fruktbarhet og avlsframgang, og at dette både skal bidra til bedre økonomi, god dyrevelferd og til trivsel for produsenten. Det skal oppleves enkelt og positivt å handle med Geno, og våre kundeløfter skal kunden erfare i kontakt med en hvilken som helst Geno-representant.

Les om Geno sine kundeløfter

Sædtyper og strategisk bruk 

Ulike sædprodukt passer ulike driftsformer. For mange vil det være aktuelt å bruke REDX (kjønnssortert X-sæd av NRF) på gode kviger og kyr de ønsker kvigekalv etter og kjøttfesæd på det de ikke ønsker å avle videre på. Andre avlsstrategier avhengig av f.eks. beiteressurser, plass i fjøset, tørrstoffinnhold for gårdsmeierier, livdyrsalg eller det kan være fokus på å løfte enkeltegenskaper for besetning eller på individnivå. Ta gjerne en prat om strategi og involvere avlsrådgiver. Strategi kan ha stor betydning både for økonomi og praktisk drift.  

Inseminasjonstidspunkt:  

Målet med insemineringen er at det er befruktningsdyktige sædceller i egglederen når eggløsningen skjer, eller kort tid etterpå. Egget lever i 4-6 timer og befruktes i egglederen. Sædcellene må være på plass her når egget kommer. De har en levetid på cirka 24 timer i kjønnsveiene til kua, men krever modningstid på 3-6 t for å bli befruktningsdyktige. For kjønnssortert sæd regner vi med en noe kortere kapasitasjonstid, og inseminering bør derfor skje noe seinere enn med konvensjonell sæd. For SpermVital frigjøres spermiene gradvis i løpet av 48 t.  

Sædbehandling og bruksområde:

For alle sædtyper er tinetemperatur 36 - 38 grader og tinetid 1 min. Stabil temperatur fra tining til inseminasjon er av stor betydning for sædkvalitet og drektighetsresultat.  

  • Konvensjonell sæd:  
    • Inseminasjon innen 2 t etter tining. 
    • Optimalt inseminasjonstidspunkt: fra 9 t etter brunststart til 6 t ut i etterbrunsten.  
    • 50% av hvert kjønn.  
  • SpermVital:  
    • Ved inseminasjon tidlig i brunsten 
    • Etter synkronisering eller hormonbehandling 
    • Til dyr med usikre brunstsymptom, men med forbehold om usikre resultat.  
    • Sædtype kompenserer ikke for dårlig eggkvalitet. 
  • RedX, kjønnssortert X-sæd:  
    • Inseminasjon innen 5 min. 
    • 90% sannsynlighet for kvigekalv.  
    • Ikke-omløps% mindre enn 10% lavere enn for konvensjonell sæd.  
    • Best resultat der en venter god eggkvalitet.  
    • Til kviger og kyr en ønsker kvigekalv etter.  
    • Strategisk bruk for mer sommermelk. 
    • Ikke anbefalt til dyr med tydelig negativ energibalanse.  
    • Optimalt inseminasjonstidspunkt er fra 14 t etter brunststart til 10-12 t ut i etterbrunsten.  
  • Y-sæd av kjøttfe:  
    • 90% sannsynlighet for oksekalv.  
    • Ca 62% ikke-omløp ved 56 dager.  
    • Svært aktuelt til kjøttproduksjon på melkebruket. 

Rapportering i Dyrehelseportalen 

Rapportering gjøres i forbindelse med inseminasjonen. Husk å krysse av for produsenteid sæd når det brukes.  
Du kan selv rette opp feilregistreringer ved å hente inseminasjonen opp fra arkivet. Bonden skal til enhver tid ha mulighet til å se hva som er i inseminørens beholder, og for at oversikten skal bli korrekt, er det nødvendig at alle insemineringer rapporteres på riktig beholdernummer, og at mista aller kasserte strå registreres.  

Rapportering i Dyrehelseportalen

Sædruta 

Det sendes ut sms uka før sædruta kommer, men oversikt over dato, klokkeslett og oppmøtetidspunkt, finner du også på siden Sædruta 

Leverandøren av sædbeholderne angir daglig fordamping på ca 2 dl N2, og sædruteintervallene er tilpasset slik at påfyll skjer i god tid. Likevel er det en god regel å følge med på vekta på beholderen slik at du kan ta kontakt dersom det er risiko for at beholderen går tom før neste fylling. 4 cm N er kritisk nivå. 

På sikt vil avlsplanene bli utgangspunkt for fordeling av doser i beholderne, men inntil videre bidrar du til at kundene får det de ønsker ved å spørre dem om hva de vil ha utover konvensjonelle NRF-doser og be om dette på sædruta. Sjåførene har god oversikt og vil legge til rette så godt det lar seg gjøre for godt utvalg av aktuelle okser. 

På sædruta kan du kjøpe alt nødvendig inseminasjonsutstyr. Du finner også praktiske klær og utstyr i nettbutikken Genoshop.net

Kurs i manuell drektighetskontroll og drektighetskontroll med ultralyd 

Ved behov arrangerer Geno dagskurs i tidlig drektighetskontroll, både med manuell teknikk og ultralyd. Tidlig drektighetskontroll er et viktig ledd i fruktbarhetsarbeidet i besetningen. 

Seminteknikere får et ukeskurs i manuell drektighetskontroll ca ett år etter gjennomført inseminasjonskurs.