Kostnader knyttet til fôr i melkeproduksjonen utgjør en stor andel av de totale kostnadene på gården. Beregninger viser at om lag 60 prosent av de variable og 50 prosent av de faste kostnadene kan kobles til fôrressurser.
Internasjonalt er denne andelen enda større. Økt fôrutnyttelse på besetningsnivå er derfor svært interessant for melkeprodusenter over hele verden. Med blant annet dette som bakgrunn har Geno initiert et større prosjekt støttet av Innovasjon Norge, der målet er en forbedring av melkekyrs fôrutnyttelse gjennom avl- og seleksjonsarbeid.
Morgendagens avlsmål
Fôreffektivitet er ikke inkludert i dagens avlsarbeid for NRF. Årsaken til dette er at vi ikke har gode nok data for å måle egenskapen på en god måte. Gjennom dette prosjektet ønsker vi på sikt å kunne innlemme egenskapen i avlsmålet for NRF.
I dette prosjektet får vi muligheten til å samle gode data fra enkeltkyr (fenotypeteste) for direkte fôropptak av grovfôr. Vi kan også koble disse dataene mot øvrig informasjon på individnivå, som direkte eller indirekte har effekt på utnyttelse av fôret og produksjonen.
Stor kompleksitet
Fôreffektivitet er en kompleks egenskap, og det finnes per i dag ingen uniform definisjon. Vi har derfor behov for en mengde data for å kunne vurdere egenskapen på et solid grunnlag.
I Norge er vi i den unike situasjonen hvor over halvparten av all kumelk produseres i fjøs med melkerobot (AMS). Vi har derfor tilgang til mye rådata fra disse, som er nyttig når vi skal beregne fôreffektiviteten til enkeltkyr. Vi ønsker å utnytte data (fenotypeinformasjon) fra melkeroboten og sammenstille informasjon fra denne med fôrdata, samt relevant informasjon fra kukontrollen.
Det vi mangler for å kunne beregne fôreffektivitet hos enkeltindivider, og benytte dette i avlsarbeidet, er et mål på hvor mye grovfôr hver ku faktisk tar opp. Data fra prosjektet kan gjøre oss rustet til å selektere for forbedret fôreffektivitet i fremtiden, og danne grunnlaget for å kartlegge NRF-kuas grovfôrutnyttelse i Norske besetninger.
Genotyping – en styrke i avlsarbeidet
Økt mengde informasjon gjør det mulig å styrke beregningsgrunnlaget, slik at de genetiske beregningene blir sikrere. I dag kartlegger Geno individenes DNA, ved å genotype et stort antall dyr. Denne teknologien reduserer behovet for antall dyr med data (fenotyper). Med genomisk seleksjon kan egenskaper som er kostbare å måle direkte på hele populasjonen, som for eksempel fôreffektivitet, bli mulig å inkludere i avlsmålet. Per i dag har vi om lag 180 000 genotypede dyr i NRF-populasjonen.
Samarbeid med dyktige produsenter
For å kunne gjennomføre et slikt prosjekt, er vi helt avhengig av et tett og godt samarbeid med enkeltbesetninger der direkte registrering av fôropptak kan foregå. Målet vårt er å kunne registrere data fra ca. 1000 individer per år. Vi har derfor inngått avtaler med 14 større besetninger med melkerobot på Østlandet og i Trøndelag.
Individuelle registreringer
Ved hjelp av en sensor registreres grovfôropptak per melkeku gjennom hele døgnet. Disse målingene skal blant annet sammenstilles med informasjon om melkeproduksjon (melkemengde og innhold i melka), utvikling av individuell vekt gjennom laktasjonen, kuas aktivitet i løpet av dagen, hvor mye kraftfôr hun spiser, kvaliteten på grovfôret og mye annen informasjon om hver enkelt ku. Ved hjelp av komplekse beregningsmodeller kan vi etter hvert si noe om hvor effektiv fôrutnytter hver enkelt ku er.
Denne informasjonen, sammen med en kartlegging av kyrnes genetikk, gir på sikt muligheten til å avle for ei ku som utnytter fôret så effektivt som mulig.
Viktig bidrag til redusert metanutslipp
Prosjektet er også en bidragsyter inn mot landbrukets mål om redusert klimagassutslipp. Metangass dannes i fordøyelsessystemet til kua, og er en naturlig del av drøvtyggerfunksjonen. Ei fôreffektiv ku, det vil si at hun utnytter potensialet i grovfôret maksimalt, har også et lavere utslipp av metan per produserte liter melk eller kg kjøtt. På denne måten kan avlsarbeidet på NRF bidra til et redusert klimagassutslipp.
Måling av utslipp av metangass gjøres i spesielle måleautomater som plasseres i fjøset (Greenfeed). Geno har totalt 15 metangassmålere plassert i melkebesetninger i Trøndelag og på Østlandet per i dag. Denne typen måleinstrument har vært i bruk siden 2019. Datamaterialet som er samlet inn fra alle disse besetningene viser at det er en genetisk variasjon for utslipp av metangass hos NRF. Resultatene fra foreløpig forskning tilsier at det er mulig å avle for lavere metangassutslipp hos NRF.
Kombinasjon av fôropptaksregistrering og metangassutslipp
På sikt er det ønskelig å måle metangassutslipp og fôreffektivitet på de samme individene. Derfor jobbes det nå med å plassere metanmålere i besetningene som måler fôropptak hos enkeltindivider. Denne kombinasjonen ute hos kommersielle melkeprodusenter er unik i verdenssammenheng, og vi har store forventninger til resultatene fra disse besetningene.
