Oppdatering av Genos systemer vil kunne føre til nedetid og ustabile tjenester torsdag 21. mars kl. 18:00-20:00.

Drektighetskontroll

Lesetid: ca 3 min

Drektighetskontroll av storfe er en viktig tjeneste som Geno tilbyr. Undersøkelsen er enkel og sikker, og utføres av både veterinærer og seminteknikere.

Hvorfor drektighetskontrollere?

Tidlig drektighetsdiagnostikk er lønnsomt! Ved systematisk drektighetskontroll så tidlig som mulig etter inseminasjon kan tomme dyr fanges opp.

Mange kyr og kviger viser ikke ny brunst selv om de ikke er blitt drektige, og en del dyr har kortvarig og svak brunst som ikke oppdages. Derfor er det viktig å få drektighetsundersøkt dyra. Dette bør helst skje før 42 dager etter inseminasjon slik at de kan insemineres på nytt om lag seks uker etter første inseminasjon.

Dersom kua ikke blir drektig til ønsket tid, vil kalvingsintervallene bli lange. Dette kan i verste fall føre til at kua blir utrangert. Kviger som ikke blir drektige til rett tid blir gamle før de kalver første gang. Dette er kostbart for bonden.

Det økonomiske tapet regnes til ca 40 kr pr ku pr dag utover 12 måneders kalvingsintervall. Det vil si at ei ku med kalvingsintervall på 12,8 måneder alene vil føre til et økonomisk tap på ca 960 kr.

Metoder

Ved å rektalisere (kjenne på livmora med armen inne i tarmen) kan en avgjøre om kua er drektig eller ikke om lag 5-6 uker etter inseminering. Metoden er enkel og sikker, men det kreves mye trening for å kunne stille sikker diagnose så tidlig som mulig.

Med et ultralydapparat kan en stille sikker drektighetsdiagnose ca 32. dag etter inseminasjon. Ved diagnostikk fra dag 32 må en ta hensyn til at det skjer noe tidlig embryodød. Forskning viser at ca. 20% av embryoene dør før dag 42, og en ny undersøkelse senere er å anbefale for å bekrefte drektigheten. Ultralydapparatet er kostbart, og det krever spesialopplæring, men har en fordel ved at det er mye enklere å lære enn tradisjonell drektighetsundersøkelse. Stadig flere veterinærer bruker ultralyd i drektighetsdiagnostikken.

PAG – Drektighetstest på mjølk

Siden 2016 har Geno og TINE samarbeidet om en drektighetstest for ku og geit. Testen er et supplement til vanlig drektighetskontroll utført av veterinærer eller semintekniker. Analysen gjøres på melk og utføres på Mastittlaboratoriet i Molde. Testen identifiserer et protein, pregnancy associated glycoprotein (PAG), som skilles ut fra embryoets fosterhinner og kan påvises i blod og mjølk. Proteinet er spesifikt for drektighet, og testen har en sikkerhet på 97-98 prosent. Prisen per enkeltprøve er 100 kroner pluss moms og faktureres fra Tine.

Dyr kan testes fra dag 28 etter inseminasjon/paring. Ved positivt svar på tidlig testing (28-42 dager etter inseminasjon) bør en imidlertid følge opp kua. Testen er 98% sikker, men det er en risiko for at embryoet kan dø i en tidlig fase.

Du kan lese mer om PAG her

Drektighetstest på urin er ikke egnet for storfe

Kurs i drektighetskontroll

Seminteknikerne må gjennom et eget grunnkurs i drektighetskontroll som arrangeres av Geno. Veterinærene lærer drektighetsdiagnostikk i veterinærstudiet. Geno holder også etterutdanningskurs i drektighetskontroll for seminteknikere og veterinærer i samarbeid med Den norske veterinærforening.

Les mer om kurs i tidlig drektighetskontroll for veterinærer her

Fruktbarhet i fjøset

Boka «Fruktbarhet i fjøset» er først og fremst skrevet for produsenter og alle som har sitt arbeid i fjøset.

01633_Fruktbarhet_i_fj_set.jpg

Boka går grundig gjennom relevante tema som brunst, brunstkontroll, inseminering og drektighet. I tillegg tar den for seg fruktbarhetsproblemer og  forebygging og hjelpemidler og verktøy.

Boka  er skrevet av Per Gillund, fagsjef reproduksjon i Geno, Arne Ola Refsdal, tidl. forsker og rådgiver på fruktbarhet og helse i Geno og Knut Karlberg, professor i husdyrreproduksjon ved Norges veterinærhøgskole.