1. juni ble det innført lik frist for alle bestillinger i forkant av sædrutene. Fristen er søndagen kl. 24.00, én uke før sædruta starter opp fra depotene. Les mer

Geno om genredigering

Det er mange meninger om genredigering, men hva er egentlig genredigering? Hva skiller det fra genmodifisering? Hva kan det brukes til, og hva bør det brukes til? Her finner du noen av svarene på spørsmålene og litt fakta om teknologien, som du kanskje ikke visste fra før.

Svar på ofte stilte spørsmål om genteknologi i storfeavlen

Det offentlige utvalget på genteknologiområdet ble nedsatt av Kongen i statsråd 13. november 2020. Genteknologiutvalget skal utrede spørsmål og komme med råd om genteknologi, nye teknikker og genmodifiserte organismer (GMO). Fristen for utvalgets arbeid var 1. juni 2023. Tirsdag 6. juni la Genteknologiutvalget ved utvalgsleder, Anna Wargelius, fram utredningen for politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet. Du har kanskje hørt forkortelsen NOU? Hva er en NOU? NOU er en forkortelse for Norges offentlige utredninger. Når regjeringen eller et departement setter ned et utvalg for å få utredet et spørsmål, eller et bestemt politikkområde, foreligger utvalgets sluttrapport gjerne som en NOU. Nå er utredningen på høring med frist 22.02.24. Alle som ønsker det kan uttale seg, selv om de ikke er oppført på listen over høringsinstanser. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert på regjeringen.no.

Vi mener bioteknologi, inkludert genteknologier som for eksempel CRISPR, er viktige muliggjørende teknologier for norsk bioøkonomi og for norsk konkurransekraft internasjonalt. Genredigering kan, i kombinasjon med konvensjonelle avlsmetoder og annen teknologi, bidra til å styrke viktige bærekraftsmål for norsk husdyravl. Genredigering kan blant annet bidra til styrket dyrehelse, økt dyrevelferd, mer ressurseffektiv produksjon samt forbedret næringsinnhold og andre egenskaper som er bra for forbrukeren. Genredigerte organismer og produkter/ingredienser fra slike kan gi betydelige gevinster gjennom hele matverdikjeden.

Vi vil ikke bruke genredigering eller andre teknologier i avlsarbeid eller matproduksjon dersom det medfører reel risiko eller negative konsekvenser for dyrevelferd eller bærekraft – en terskel som gjelder all vår virksomhet uavhengig av hvilke metoder som er i bruk, i tråd med Code EFABARs standarder for ansvarlig avlsarbeid. Vi vil også fremme åpenhet og transparens om vår forskning og utvikling.

Geno har så langt vært involvert i to forskningsprosjekter om genredigering, begge med finansiering fra Forskningsrådet.I GeneInnovate-prosjektet , som ble avsluttet i 2023, samarbeidet avlsorganisasjonene Norsvin, Geno, Aquagen og Graminor med NMBU og Bioteknologirådet for å bygge kompetanse og fagmiljø rundt genredigering. I dette prosjektet jobbet vi på storfe med genredigering i cellekulturer og laget ressurser for å systematisk slå ut hvert enkelt gen ved hjelp av genredigering. Disse genredigerte cellelinjene ble så utsatt for smitteforsøk i laben for å lete etter gener som gir resistens mot sykdom. Dette arbeidet videreføres nå i prosjektet CtrlGene, sammen med Norsvin og NMBU.

For Geno sitt vedkommende ser vi genredigering anvendt innen kategori 1 og 2 i NOU-flertallsinnstillingen som mest relevante. 1) Genredigering anvendt på gen med kjent egenskap (dvs kjent funksjon). 2) Genredigering anvendt på gen med ny egenskap (dvs ny variant av kjent gen med ny funksjon). For kategori 1 vil man genredigere et gen fra én kjent genvariant til en annen kjent genvariant. Da vil det finnes mange dyr som av begge varianter i populasjonen og vi har historisk god dokumentasjon, både gjennom praktisk erfaring, men også gjennom data fra Kukontrollen på hvordan disse dyrene fungerer. Da er det ingen risiko med ukjente konsekvenser biologisk av genredigeringen. For kategori 2, som eksempelvis kan være at man har identifisert et kjent gen med relevans for en virusinfeksjon, der man ønsker å redigere til en variant som gir immunitet, vil man redigere et kjent gen til en ny variant og konsekvenser og risikoer må utredes. I alle tilfeller av anvendt genredigering er det en forutsetning at man sekvenserer alle genredigerte kalver ved fødsel og sikrer at DNA-sekvensen er nøyaktig slik intensjonene med redigeringen var, før man tar dem i bruk i avlsprogrammet. På denne måten vil man sikre seg mot det som kalles «off target effects», altså der genredigeringen kan føre til andre endringer enn den tilsiktede.

Geno har et stort genlager og fra alle NRF sine Eliteokser legges det hele tiden 200 strå inn til genlageret. Ved behov kan vi til enhver tid plukke opp all genetikk vi har drevet avlsarbeidet på.

Gode regulatoriske og politiske rammevilkår er avgjørende for at genredigering skal kunne tas i bruk. Vi mener det er viktig å skille mellom genredigering og genmodifisering for å sikre en risikoproporsjonal og muliggjørende regulering for teknologi med stort potensial for mer bærekraftig og lønnsom matproduksjon i Norge. Skal genredigering kunne bli en del av verktøykassa for å videreutvikle norsk husdyr- og plantegenetikk, slik vi ønsker, er det en absolutt forutsetning at genredigering i større grad sidestilles med konvensjonelle avlsteknikker. Dette er et faglig godt underbygget standpunkt: sentrale fagmiljøer (blant annet under FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) og EU-kommisjonen) viser til at risikoen ikke forventes å være ulik for genetisk like produkter, uavhengig om de er fremstilt med genteknologi eller konvensjonelle avlsteknikker.

For oss i Geno er det særlig viktig at genredigerte produkter i kategori 1 og 2 i NOU-instillingen, ikke merkes som GMO. Merking vil være villedende for forbruker når de genredigerte sluttproduktene er like som konvensjonelle produkter. Videre er det både økonomisk og praktisk uoverkommelig for næringa å opprettholde separate produksjonslinjer fra gård til butikkhylle og en for stor omdømmerisiko å måtte merke produkter som GMO. Spørsmålet om genredigering skal reguleres som GMO eller ikke er derfor et prinsipielt valg om å si ja eller nei til genredigering i norsk innovasjon og matproduksjon, inkludert for oss som genetikkselskaper. Presisjonsavlede organismer, inkludert husdyr/fisk, og produkter fra disse bør derfor få samme markedsvilkår som konvensjonelle produkter (krav til merking, sporing, overvåkning o.l.)

Vi mener videre det er svært viktig at norsk regelverk ikke er strengere enn internasjonalt regelverk for å opprettholde vår konkurransekraft i et globalt marked. Norge bør følge EU når/hvis nye regler for genredigerte planter (og eventuelt dyr i fremtiden) innføres. Inntil det skjer, bør Norge bruke muligheten for tilpasninger av nasjonale regler i tråd med flertallets anbefalinger. Det er spesielt viktig at Norge bruker sitt handlingsrom til å tilpasse reglene for husdyravlen i tråd med flertallet i Genteknologiutvalgets anbefalinger, da EU er i startfasen av en slik regelverksprosess og endringer kan være flere år unna. Våre konkurrenter driver sitt avlsarbeid i land som USA og andre deler av verden hvor regelverket åpner opp for bruken av teknologien. Genetikk utviklet med disse metodene vil dermed komme inn til Norge via import. Vi har ingen muligheter for å gjenkjenne om den er genredigert eller ikke. Importert genetikk kan dermed på lengre sikt utkonkurrere norskutviklet genetikk.

 

Fakta om genteknologi

Hva er genteknologi?

Genteknologi er moderne teknologi hvor man arbeider med arvematerialet (DNA) i laboratoriet for å kartlegge og lære om eller endre organismers genetiske sammensetning. Den omfatter flere forskjellige teknikker hvor genredigering står sentralt. Genteknologi anvendes innen forskning, medisinsk behandling, jordbruk og industri.

Hva er genredigering?

Genredigering er en ny teknologi som gjør det mulig å gjøre målrettede endringer i DNA-et til levende organismer. Den meste omtalte metoden for genredigering de siste årene er CRISPR, hvor man bruker proteinet Cas9 til å klippe i genomet samt en kort RNA-sekvens til å styre hvor endringen skal skje. Et viktig skille mellom genredigering og “klassiske” GMO-teknikker er at genredigering kan gjøres uten å sette inn DNA fra andre arter.

Hva er CRISPR?

CRISPR står for «Clustered Regularly Interspaced Short Palendromic Repeats». Prinsippet er kort sagt at man kan endre gener ved å fjerne, bytte ut eller legge til DNA. Denne metoden er utviklet til å bli særs presis, slik at den treffer akkurat på den posisjonen på genet som er ønskelig.

Hva er GMO?

En genmodifisert organisme (GMO) er en organisme som har fått endret sitt arvestoff ved hjelp av genteknologi. Det er vanlig at en genmodifisert organisme har fått tilført ett eller flere nye gener, som regel fra en annen art (trans-gen). GMO brukes gjerne fordi man ønsker å gi organismen en ny egenskap.