Hvis en besetning med 30 kyr, klarer å øke det gjennomsnittlige genetiske nivået med 5 poeng, utgjør det en økt fortjeneste på 30 000 kr pr år.
NRF-kua er et resultat av et kontinuerlig avlsarbeid med å avle fram ei ku som er best mulig tilpasset norske mjølkeprodusenters behov. Siden 1935 har det vært avlet på ei ku som produserer godt og som samtidig er frisk og fruktbar. Dette er egenskaper som er viktige både for økonomi, bærekraftig avl og god dyrevelferd.
Les historien om avlsarbeidet på NRF
Rekordstor avlsframgang
Avlsframgangen hos NRF har aldri vært høyere enn den er nå. I 2023 har vi nådd en økning på 6 indekspoeng/år.
Det er mange faktorer som påvirker at vi lykkes i avlsarbeidet. I 2016 startet vi med genomisk seleksjon og i 2018 begynte vi med å produsere embryo av NRF. Sist år produserte vi 2000 embryo. Målet vårt er å nå en årlig produksjon på 3600 embryo og 1000 fødte oksekalver etter embryo.
Genomisk seleksjon og bruk av embryo har vært viktige avlstiltak som har satt fart på avlsframgangen.
Det aller viktigste er den enkelte produsent sin oppslutning om avlsarbeidet. Det å benytte NRF, bruke Geno avlsplan, genotype dyrene og inseminere, er avgjørende for å oppnå de beste resultatene både i den enkelte besetning og for samvirkeavlen.
Figuren viser avlsframgangen fra 2001 og frem til 2023. Den årlige framgangen har økt og har aldri vært så stor som nå.
Les mer om rekordstor avlsframgang på NRF
Økonomisk verdi av samla avlsverdi
Samla avlsverdi er hovedkriteriet for utvalg av avlsdyr i NRF-populasjonen. I samla avlsverdi er avlsverdiene for egenskapene i avlsmålet vektlagt, primært ut fra egenskapenes økonomiske betydning.
Beregninger viser at ei ku med ett poeng høyere samla avlsverdi, i gjennomsnitt har potensiale til å gi ca. 200 kr økt fortjeneste pr år. Har kua 10 poeng høyere samla avlsverdi blir fortjenesten ca. 2000 kr.
Hvis en besetning med 30 kyr, klarer å øke det gjennomsnittlige genetiske nivået med 5 poeng, utgjør det en økt fortjeneste på 30 000 kr pr år.
Hva er verdien av ett avlspoeng? (Buskap nr. 8-2023)
Semin avgjørende for framgang
For å få utnyttet avlsverktøy som genotyping av NRF-hunndyr og Geno avlsplan, samt å få fullt utbytte av avlsarbeidet, er grunnlaget for å få framgang i egen besetning å benytte semin. Dette er også for avlsarbeidet som helhet, da det ikke er mulig å selektere kalver til avlsarbeidet etter gårdsoksen. Beregninger viser at en gårdsokse i snitt er ca. 15 avlsverdipoeng dårligere enn en NRF-eliteokse.
Les mer om verdien av å benytte semin
Genotyping gir sikrere avlsverdier
I 2017 åpnet vi for at produsenter kunne genotype NRF-hunndyr i egen besetning. Jo flere dyr som er genotypet i populasjonen jo mer positivt er det for avlsarbeidet.
Hvis du genotyper hunndyrene i besetningen din, får du betydelig sikrere avlsverdier. Dette gjør at du kan gjøre gode valg, både for rekruttering og oksebruk. I kombinasjon med Geno avlsplan er dette et kraftfullt verktøy for å oppnå enda bedre framgang i egen besetning og slik oppnå økt lønnsomhet.
Sikkerheten på GS-verdiene blir bedre og bedre (Buskap nr. 6-2023)
Få fart på avlsframgangen i besetningen med GS (Buskap nr. 8-2023)
Les mer om genotyping av hunndyr i besetningen
Økende frekvens av kollethet
Utviklingen i genfrekvens for kollethet hos NRF har skutt fart siden 2018. For genotypede dyr født i mars i år, er genfrekvensen kommet opp i rekordhøye 27 prosent. Det vil si at nær halvparten (47 prosent) av kalvene er hornløse og ikke trenger avhorning. Akselerasjonen sammenfaller godt med at kollethet ble vektlagt inn i samla avlsverdi i 2018. Vi har også allerede en effekt etter økt vektlegging i avlsmålet i februar 2023. Dette viser hvor effektivt vektlegging i en samleindeks er.
Rekordhøy genfrekvens for kollethet i NRF-populasjonen (Buskap nr. 5-2023)
Oksen 12307 NR Vagle-PP er homozygot kolla og gir derfor bare kolla avkom. Oppdretter av oksen er Merethe og Thomas Vagle, 4360 Varhaug. Foto: Turi Nordengen.
Følg oss på #VerdienAvNRF på sosiale medier.
