Helseegenskaper

Lesetid: ca 2 min

Helseegenskapene er viktige egenskaper både for økonomi, dyrevelferd og bærekraft (lav bruk av medisiner).

Det er tre ulike helseegenskaper som inngår i samla avlsverdi. Disse er Jurhelse, Klauvhelse og andre sykdommer. Avlsarbeidet for helse bygger på helsekortsystemet. Hver ku har et helsekort hvor alle veterinærbehandlinger registreres av veterinær. Klauvhelse registreres i ett eget helsekort (helsekort klauv) i forbindelse med klauvskjæring. Disse registreres av klauvskjærere, veterinær eller produsenten selv.  

Jurhelse

Mastitt (jurbetennelse) er den vanligste sykdommen hos mjølkeku og den sykdommen som gir størst økonomisk tap. 

Mastitt kan forårsakes av mange ulike bakterier og kan være klinisk (med klare sjukdomstegn) eller subklinisk (uten synlige sjukdomstegn). Celletall i mjølk er en indikator for mastitt. Celletallsopplysninger fra mjølkeprøver som tas annenhver (eller hver) måned gir hovedsakelig informasjon om subklinisk mastitt.

Indeksen for jurhelse er sammensatt av to egenskaper:

  • Klinisk mastitt
  • Celletall

Mastittindeksen

Mastittindeksen består av syv delegenskaper, der 1. laktasjon er delt i 3 perioder og 2. og 3. laktasjon er delt i 2:

  • 1. laktasjon: -15 til 30 dager, 31 til 120 dager, 121 til 305 dager fra kalving.
  • 2. laktasjon: -15 til 30 dager, 31 til 305 dager fra kalving.
  • 3. laktasjon: -15 til 30 dager, 31 til 305 dager fra kalving.

Innen hver av disse periodene blir kyrne definert som "behandlet" eller "ikke behandlet" for klinisk mastitt (helsekortkode 303 og 304).

Mastittindeksen er en sammenveging av resultatene fra periodene i 1. laktasjon med 1/3 vekt på hver. Periodene i 2. og 3. laktasjon bidrar med ekstra informasjon gjennom genetiske korrelasjoner til periodene i 1. laktasjon. 

Indeks for Celletall

Avlsverdier for celletall blir beregnet basert på gjennomsnitt laktasjonscelletall fra laktasjon 1-3. Kua må ha minst 2 veiedatoer med mjølkeprøve for å bli inkludert.

Klauvhelse

Det blir beregnet indekser for en enkelt klauvlidelse (korketrekkerklauv) og to grupper av klauvlidelser (infeksiøse klauvlidelser og forfangenhetsrelaterte klauvlidelser).

Korketrekkerklauv

Her vurderes det om klauven viser tendens til å være vridd (mild) eller er tydelig vridd (alvorlig). Alle forekomster av korketrekkerklauv, fra mild til alvorlig, blir registrert gjennom Helsekort klauv.

Vridde klauver som registreres av avlsrådgivere i forbindelse med eksteriørbedømmelse, inngår som en tilleggsinformasjon når indeksen for korketrekkerklauv beregnes.

Infeksiøse klauvlidelser

I infeksiøse klauvlidelser inngår digital dermatitt, mild hudbetennelse, hornforråtnelse og klauvspalteflegmone.

Forfangenhetsrelaterte klauvlidelser

Forfangenhetsrelaterte klauvlidelser består av såleknusning, blødning i sålen, løsning i den hvite linjen og byll i den hvite linje.

Andre sykdommer

Egenskapen «Andre sykdommer» består av egenskapene melkefeber, ketose, tilbakeholdt etterbyrd, eggstokkcyster, børbetennelse og brunstmangel.

Egenskapene blir definert som enten/eller-egenskaper (0/1). Kua blir definert som syk (1) for den enkelte egenskapen hvis hun har et registrert tilfelle ellers blir hun definert som frisk (0).

Sykdomsbehandlinger som egenskap

Motstandsevne mot sykdom kan ikke kan måles direkte. I stedet brukes registreringene fra kuas helsekort, hvor vi kan se om kua er blitt behandlet eller ikke for en sykdom. Ut fra dette blir kua definert som enten syk eller frisk for egenskapen.
 
Slike egenskaper kalles ofte enten-eller-egenskaper eller binære (0,1) egenskaper. Disse egenskapene har ofte lav frekvens og lav arvegrad, men på tross av det er det fullt mulig å drive effektivt avlsarbeid for slike egenskaper.