Eksteriøregenskaper

Lesetid: ca 4 min

Eksteriøregenskaper det beregnes avlsverdier for er jur, bein, kryssretning, krysshøyde og kroppsdybde.

Formålet med eksteriørvurderingene er å danne grunnlaget for en avlsmessig forbedring av kuas funksjonalitet og bruksegenskaper. Det er registreringer fra Nordic Classification som brukes som fenotyper i avlsverdiberegningene. Eksteriørvurderingen gjøres av avlsrådgivere.

Jur

Målet er at juret skal være enkelt å melke og fungere godt i automatiske melkestyringssystemer. Juret skal ikke hemme dyret i å bevege seg og det skal ikke ha en utforming som lett gir skade og går ut over jurhelsen.

Det beregnes avlsverdier for 11 ulike juregenskaper. Ni av disse inngår i samla avlsverdi, i tillegg til en samleindeks for jur og spener.

Juregenskaper som registreres

Juregenskapene vurderes på en skala fra 1 til 9. Det settes poeng for ti jur- og speneegenskaper. I tillegg registreres eventuelle ekstraspener. 

Jurfeste framme

Det vurderes hvordan festet er mot framkanten av juret mot buken. Det gis 9 poeng hvis juret er festa langt framme på buken og jevnt festa i hele bredden framme. 

Jurfeste bak, bredde

Bredden på jurfestet vurderes der hvor bakjuret er festet til «speilet». Det gis 9 poeng når bredden på jurfestet har samme størrelse eller er breiere enn juret lenger nede. 

Jurfeste bak, høyde

Høyden på jurfestet bak vurderes i forhold til avstanden mellom setebeinsknoken og hasespissene. Det settes 9 poeng hvis festet er 10 cm eller høyere enn midt mellom setebeinsknoken og hasespissene.  

Jurbotn, midtband

Midtbandet vurderes midt mellom bakspenene. Det gis 9 poeng hvis kløften mellom bakspenene er minst 7 cm. 

Jurdybde

Jurdybden vurderes ved å se på avstanden mellom jurbotn og haseleddet. Det gis 3 poeng hvis jurbotn er på samme nivå som hasen. 

Jurbalanse

Det laveste punktet på bakjuret sammenlignes med punktet der framspenene er plasserte på framjuret. Det settes 5 poeng hvis bakjuret og framjuret er på samme nivå. 

Spenelengde

Lengden på framspenene vurderes og poeng settes i forhold til gjennomsnittlig lengde for førstekalvskyr. Det settes 9 poeng hvis lengden er 7 cm eller mer. 

Spenetykkelse

Spenetykkelsen vurderes i midten på framspenene og i forhold til gjennomsnittlig tykkelse for førstekalvskyr. Det settes 9 poeng når spenetykkelsen er 3 cm eller mer.  

Speneplassering framme

Framspenenes plassering på jurkjertelen vurderes. Det settes 5 poeng hvis spenene er plasserte midt på hver sin jurkjertel (jurets fjerdedel).

Speneplassering bak

Bakspenenes plassering på jurkjertelen vurderes. Det settes 4 poeng hvis bakspenene er plasserte midt på hver sin jurkjertel (jurets fjerdedel). 

Ekstraspener

Summen av eventuelle marispener, mellomspener og sammenvokste spener registreres. 

Bein

Det blir beregnet indekser for tre egenskaper: 

  • Beinstilling   
  • Kodeledd  
  • Hasevinkel 

Beinstilling og kodeledd inngår i beinindeksen. 

Beinstilling

Denne egenskapen vurderes bakfra, der man ser på linjene fra hasene til klauvene. Når disse linjene er parallelle, er beinstillingen korrekt. Hvis hasene er tett ved hverandre blir luftrommet mellom hasene betydelig mindre enn mellom klauvene. Hvis avstanden er større mellom hasene enn mellom klauvene er dyret «hjulbeint». 

Kodeledd

Egenskapen vurderes på bakbeina og beskriver graden av å være steil eller mjuk i kodene. Høy indeks for kodeledd gir steile koder. 

Hasevinkel 

Hasevinkel inngår ikke i samleindeksen for bein og klauver. Dette fordi middelet ligger svært nært optimalverdien. Hasevinkel vurderes fra siden. Den optimale hasevinkelen er mellom 150-155 grader. En større vinkel betyr at hasen er rett, mens en mindre vinkel betyr at hasen er kroket. 

Kryssretning

Vinkelen mellom setebeinet og hoftekammen blir målt på en skala fra 1 til 9, fra utpreget vipp (1) til svært hellende (9). Hvor utpreget vipp er definert som setebeinet er 4 cm høyere enn hoftekammen og svært hellende er definert som setebeinet er 12 cm lavere enn hoftekammen.

Krysshøyde

Måles ved overgangen mellom fremre del av krysset og hoftekammene og oppgis i centimeter.

Kroppsdybde

Kroppsdybden måles som lengden mellom ryggraden og bunnen ved det bakerste ribbeinet. Den blir målt på en skala fra 1 til 9, hvor 1 er smal og 9 er dyp.

Her finner du manual for eksteriørvurdering (Nordic Classification)