Leserinnlegg av Anne Margrethe Solheim Stormo
Norsk landbruk har inngått en klimaavtale med staten. Dermed har den norske bonden sjøl mulighet å påvirke hvordan vi skal nå våre klimamål. Avtalen skal ikke gå på bekostning av de fire hovedmålene for jordbrukspolitikken: matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser.
Geno tar et stort ansvar
Det totale målet i klimaavtalen er en reduksjon på 5 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Ett av de åtte punktene for å nå dette målet er mer klimavennlig og bærekraftig fôring, avl og friskere husdyr. Her har Geno tatt et stort ansvar og satt seg i førersetet. Målet er å balansere klimaeffekter, fôreffektivitet, produksjon, helse og fruktbarhet i et bærekraftig avlsmål for Norsk Rødt Fe (NRF). Redusert klimagassutslipp fra NRF er beregnet til minimum 500.000 tonn, med potensiale opp mot 1,3 millioner tonn innen 2030.
Genetisk potensiale for lavere utslipp
Gjennom de pågående fôreffektivitets- og metanprosjektene måler Geno grovfôropptak og metanutslipp hos norske melkekyr, med mål om å kartlegge kyr med genetisk potensiale for å utnytte fôrressurser effektivt med lavt klimaavtrykk.
Prosjektet «Seleksjon for forbedret fôreffektivitet hos NRF» gjør fôropptaksmålinger på omtrent 1000 norske NRF-kyr årlig i vanlige melkefjøs. Prosjektet innebærer innsamling av store mengder data fra melkeroboter, vektregistreringer, registrering av individuelt fôropptak, månedlige grovfôranalyser og data fra Kukontrollen. Data fra prosjektene kommer også flere andre aktører som TINE, Nord-Universitetet, Felleskjøpet og NIBIO til gode i forbindelse med fôringsforsøk.
Gir en varig forbedring
Avlstiltak vil være vedvarende og gi en forbedring av populasjonen av melkekyr over tid, i kontrast til den kortvarige effekten ernæringsmessige tiltak og tilsetningsstoffer i fôret som det jobbes med i andre deler av næringen. Begge tiltak er viktige, og forventes gi en større effekt på utslippene sammen enn om tiltakene ses på alene.
Geno får i dag ikke noe tilskudd på posten "Tilskudd til avlsorganisasjoner". Denne posten bør økes slik at også Geno får en andel av denne.
Økonomisk støtte
Prosjektene utgjør en stor utgiftspost for Geno, samlet er driftskostnaden for disse to prosjektene 8 millioner kroner årlig. Dette er kostnader vi mener det bør kompenseres for over punkt 8.1 Tilskudd til dyreavl over jordbruksavtalen. Geno får i dag kun midler til seminutjevning over denne posten, som går direkte til den norske bonden ved å redusere kostnad ved seminreiser og transport av avlsmateriale. Geno får i dag ikke noe tilskudd på posten Tilskudd til avlsorganisasjoner; denne posten bør økes slik at også Geno får en andel av denne.
Geno gjør en forskjell i klimaarbeidet, og gir et viktig bidrag i å nå målet om reduksjon i klimagassutslipp. Vi mener at det bør være i landbrukets interesse å støtte oss økonomisk i dette viktige arbeidet.
Leserinnlegget er sendt til Nationen og Bondebladet.
