I dette prosjektet ønsker vi å registrere reelt fôropptak på så mange kyr i norske fjøs, at vi i neste omgang kan selektere for egenskapen i avlsarbeidet for NRF.
Vi har fått støtte fra Innovasjon Norge på 18 millioner i tillegg til det vi bidrar med selv.
Måleutstyret skal innstalleres i vanlige fjøs, og vi er i disse dager i ferd med å etablere kontakt med aktuelle bønder, forteller nytilsatt prosjektleder Eli Hveem Krogsti, Geno.
Prosjektet heter «Seleksjon for forbedret fôreffektivitet hos Norsk Rødt Fe (NRF)», og er i en oppstartfase nå i 2021. Hovedmålet med prosjektet er å muliggjøre genetisk seleksjon for forbedret fôrutnyttelse hos NRF.
Eli Hveem Krogsti, prosjektleder Geno. Foto: Guro Alderslyst
Fôreffektive dyr øker lønnsomheten for bonden
– Vi forventer at et slikt avlstiltak vil ha stor økonomisk effekt for norske mjølkeprodusenter, forteller Krogsti. – Kostnader forbundet med fôr utgjør en stor del av de variable kostnadene i mjølkeproduksjonen. Ifølge driftsgranskningene utgjør fôrkostnader over 60 prosent av de variable kostnadene og over 50 prosent av de totale kostnadene på bruk med mjølkeproduksjon. Direkte seleksjon av kyr med forbedret fôreffektivitet kan bidra til å redusere fôrforbruket, redusere kostnadene og øke ressursutnyttelsen i mjølkeproduksjon. Beregninger viser at en reduksjon i fôrforbruket med 1 prosent vil ha en potensiell kostnadsreduksjon på 41 millioner kroner per år.
Involvering av lokale produsenter
Videre sier prosjektlederen at for å kunne oppnå ønsket effekt og omfang er vi helt avhengig av et godt samarbeid med medlemmene våre. Geno er derfor i disse dager på frierferd hos større besetninger som utfra gitte kriterier er aktuelle som bidragsytere i prosjektet. Vi er i utgangspunktet interessert i å komme i kontakt med i underkant av 20 besetninger hvor fôropptaksregistrering kan gjennomføres, sier Eli Krogsti.
Norge er i en særstilling når det gjelder antall mjølkeroboter. Ca 50 prosent av norske kyr mjølkes i mjølkerobot, også kalt AMS (automatisk mjølkesystem). Dette gir unike muligheter til å sammenstille data på kraftfôropptak, daglig ytelse, hold og vektendring på kyrne med data på grovfôropptak fra samarbeidende besetninger i prosjektet.
Målet er å samle inn data fra omtrent 1000 kyr per år fra de aktuelle besetningene. Dette sikrer tilstrekkelig data til genetiske analyser og beregne arvbarheter og avlsverdier for den nye egenskapen.
En del av klima-løsningen
Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030, og landbrukets organisasjoner har inngått en intensjonsavtale med Regjeringen – Landbrukets klimaplan. Avtalen innebærer reduksjon av næringens samlede utslipp med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter og strekker seg fra 2021 til 2030.
En av løsningene for å redusere klimagassutslippene fra mjølkeproduksjonen ligger i Genos avlsarbeid. Som en del av et viktig bidrag til reduserte utslipp har vi i prosjektet høyteknologifjøs installert utstyr i utvalgte norske besetninger for å måle individuelle forskjeller i metan- og karbondioksidutslipp hos NRF. Dette vil gi oss kunnskap om hvordan vi best kan redusere klimagassutslippene via avl.
Prosjektet på fôreffektivitet, som vi nå er i ferd med å starte med, åpner opp muligheten for at fôreffektivitet kan ses i sammenheng med kyrnes individuelle forskjeller i utslipp av metangass fra vom. Vi ønsker derfor på sikt å kartlegge koblingen mellom metanproduksjon fra mikrolivet i vom og kuas evne til å utnytte fôret.
Økt interesse internasjonalt-NRF og stor datainnhenting kan gi fortrinn
Avl for økt fôreffektivitet er også et satsningsområde for flere internasjonalt. Vi finner eksempler på lignende arbeid i både USA, Nederland og Danmark.
Gjennom prosjektet vil vi få en mulighet til å sammenstille data på grovfôropptak, grovfôrkvalitet, kraftfôrforbruk, produksjonsdata fra kukontrollen og tilknyttede sensorer i AMS (automatisk mjølkesystemer). Alle disse dataene kan inngå i modellene og styrke de genetiske beregningene.
Norge er i en særstilling på dette området. Sammen med data på metanutslipp gjennom prosjektet høyteknologifjøs, bør vi ha et godt utgangspunkt for utvikling av en fôreffektivitetsindeks som bidrar til å styrke NRF-kuas posisjon som en bærekraftig og klimavennlig mjølkekurase både nasjonalt og internasjonalt.
– Helse- og fruktbarhetsegenskaper har blitt vektlagt i avlsarbeidet for NRF i over 50 år. Denne satsingen sammen med vektlegging av viktige produksjonsegenskaper, bygger opp under vårt verdiløfte om å gi bonden ei bærekraftig, fruktbar og lønnsom ku. Dette ønsker vi nå å ta til nye høyder, avslutter prosjektleder Eli Hveem Krogsti.
