Avlssystem for NRF

Lesetid: ca 3 min

Ved bruk av genomisk seleksjon (GS) blir tilgjengelige NRF-okser og NRF-kviger valgt ut basert på genomiske avlsverdier som de får beregnet allerede som kalv.

Video om HD Genomics

Avlsarbeidet for NRF baserer seg på metoden ett-stegs genomisk seleksjon, helt fra første steget for seleksjon og innkjøp av okse- og kvigekalver, til siste steget hvor eliteokser blir selektert.

Geno sitt avlssystem for NRF kalles HD Genomics. 

 

HD-Genomics-system_july8_2019_NOR-red-600.jpg

Klikk på bildet for større bilde.

Genos avlssystem for NRF (som illustrert i figuren ovenfor):

  • Det blir født om lag 100 000 oksekalver og 100 000 kvigekalver i NRF-populasjonen per år
  • Basert på data hentet fra Kukontrollen og informasjon om slektskap blir om lag 8 000 oksekalver og 12 000 kvigekalver genotypet.
  • Det kjøpes inn om lag 150 oksekalver og 90 kvigekalver per år
  • Alle kvigene som kjøpes blir NRF-elitekviger for embryoproduksjon.
  • Av oksekalvene som kjøpes inn er det om lag 50-60 som blir NRF-eliteokser.

Eliteokser

Eliteokser er de beste oksene i populasjonen som blir valgt ut som fedre til neste generasjon. Ved bruk av genomisk seleksjon velges det ut om lag 50-60 eliteokser per år. Det er avgjørende at alle eliteokser blir brukt for å ha kontroll med innavlsgraden i NRF-populasjonen.

Elitekviger

Elitekviger er de beste kvigene i landet som blir valgt ut for embryoproduksjon. Det kjøpes inn om lag 90 kviger per år, og de rekrutteres på samme måte som oksekalvene. 

Genotyping av NRF

For alle NRF-dyr som blir genotypet i dag, brukes en SNP-chip som inneholder omtrent 55 000 ulike SNPer. I tillegg blir alle eliteokser og elitekviger/embryokviger genotypet på nytt med en SNP-chip som leser av 777 000 SNPer. 

Innavlskontroll

For å holde kontroll på innavlsøkningen i NRF-populasjonen samtidig som den genetiske framgangen øker, er det viktig å ha en god metodikk for utvelgelse av eliteokser og at alle eliteokser blir brukt

Ved bruk av embryo blir det en sterk seleksjon også av hunndyr, og innavl kan ikke lenger kun kontrolleres ved å fokusere på antall eliteokser og hvor mange familier disse representerer. Med en effektiv embryoproduksjon blir det viktig å styre helheten med fokus både på fedre og mødre.

For en enda bedre innavlskontroll, jobbes det med å utvikle et verktøy som ytterligere kan forbedre dette.

Ferske avlsverdier på alle dyr hver andre uke

Automatiserte avlsverdiberegninger blir kjørt hver andre uke, hvor alle nye genotyperesultater siden forrige kjøring er inkludert..
Disse avlsverdiene brukes for å velge ut nye seminokse- og embryokvigekandidater som er genotypet etter forrige beregning. I tillegg blir det presentert oppdaterte avlsverdier på alle NRF-okser i oksekatalogen på nett, samt på alle aktive NRF-hunndyr i Kukontrollen (også på de som er utrangert for mindre enn 5 år siden).

Dersom hunndyret er genotypet, markeres dette med et GS-ikon i dyrelisten i Kukontrollen. Tilsvarende blir disse verdiene vist og tatt i bruk i Geno Avlsplan.

Her kan du lese om genotyping av NRF-hunndyr

Gå til produktkatalogen/nettbutikken

Overgangen til genomisk seleksjon

Genomisk seleksjon (GS) har blitt benyttet som metode ved innkjøp av oksekalver til Geno helt siden 2012, da med metoden to-steg genomisk seleksjon.

Høsten 2013 ble GS-okser lansert første gang som egen kategori. Disse oksene ble valgt ut på grunnlag av sin genomiske avlsverdi, men det ble ikke kjøpt inn kalver etter disse. Oksene ble først brukt som ungokser i ett år før de så ble lansert som GS-okser. Disse ble skiftet ut relativt ofte for å begrense bruken og for å spre risikoen på flere okser.

Fra og med 2016 var det en gradvis overgang fra avkomsgransking til genomisk seleksjon. I overgangen konkurrerte avkomsgranska okser og okser valgt ut på grunnlag av genomiske avlsverdier mot hverandre på lik linje. Dette ble muliggjort ved hjelp av metoden ett-stegs genomisk seleksjon.

Fra januar 2017 ble også innkjøpet av kalv basert på metoden ett-stegs genomisk seleksjon, fordi denne metoden gir høyere sikkerheter på en del egenskaper sammenlignet med to-stegs genomisk seleksjon.