Avlsverdiene blir brukt i alle seleksjonstrinn, inkludert utlisting av seminokseemner/embryodonoremner, innkjøp av okse- og kvigekalver og seleksjon av eliteokser.
Fordelen med ett-stegs genomisk seleksjon er at all tilgjengelig informasjon (som fenotyper, genotyper og slektskap) gjennom stamtavle inkluderes i avlsverdiberegningene for alle dyr.
Slektskap mellom dyr
I ett-stegs genomisk seleksjon blir det laget en kombinert sektskapsmatrise der slektskapet mellom genotypede dyr og ikke-genotypede dyr blir beregnet. Denne slektskapsmatrisen blir så brukt for å beregne avlsverdier for alle dyr, både okser og kyr. På denne måten vil all tilgjengelig informasjon bli utnyttet.
En kombinert slektskapsmatrise er satt sammen av genotypede dyr og ikke-genotypede dyr. Først blir slektskapet mellom de genotypede dyra berenget, deretter mellom de ikke-genotypede dyra. Dette slektskapet blir beregnet fra stamtavlen slik som tidligere. Til slutt beregnes slektskapet mellom genotypede dyr og ikke-genotypede dyr.
Utnyttelse av all tilgjengelig informasjon
Fenotypeinformasjon som er registrert på dyr som ikke er genotypet blir nå bedre utnyttet enn tidligere ved beregning av avlsverdier. For storfe er dette viktig da det meste av fenotypene er målt på kyr, mens det er oksene vi selekterer på. Ved å kunne inkludere fenotypeinformasjonen i samme steg som genotypeinformasjon vil avlsverdiene til oksene bli sikrere fordi all tilgjengelig informasjon utnyttes.
