Hvorfor embryo som avlstiltak?

Lesetid: ca 2 min

Overgangen til genomisk seleksjon (GS) gav anledning til å ta i bruk nye avlstiltak. Med en sterk seleksjon på genotypede kviger med like høy sikkerhet som eliteoksene kan man vinne mye avlsfremgang.

Bakgrunnen for at Geno så behov for å sette i gang med embryoproduksjon, var introduksjonen av REDX (kjønnsseparert NRF-sæd). REDX er et produkt som i all hovedsak brukes for å sikre rekrutteringen av kviger til påsett etter de beste kyrne i besetningen. Dette er de samme kyrne som tidligere har produsert oksekalver som Geno har kjøpt inn som seminokseemner. Embryosatsningen er derfor etablert for å sikre at det blir født oksekalver etter mødre med høye avlsverdier, slik at Geno vil kunne tilby sæd etter seminokser med høyt genetisk nivå også i fremtiden.

Genotyping av hunndyr åpnet for muligheten til å kjøpe inn kviger med høy avlsverdi i avlsarbeidet. I tradisjonell avkomsgransking la man hovedsakelig vekt på hanndyrets avlsverdi fordi man fikk mange avkom etter en okse og få per kvige/ku. Ved bruk av GS får vi like sikker avlsverdi på begge kjønn, før fenotypene fra avkommene foreligger.

I tillegg til å sikre at mordyra holder høyt genetisk nivå finner man potensialet i embryoproduksjonen i at man får en langt høyere reproduksjonskapasitet enn ved dagens produksjon fordi man får mange flere avkom fra hver elitekvige (embryodonor) per generasjon.

Høyere nivå på seminokseemner 

Embryoproduserte oksekalver vil generelt liggge høyere i indeks sammenlignet med gjennomsnittet av utlistede seminokseemner. Årsaken til dette er at embryoproduserte oksekalver er et resultat av befruktning mellom de beste kvigene og eliteoksene.Dersom ei oksemor får 10-30 sønner vil for eksempel 100 selekterte oksemødre produsere om lag 2 000 sønner. Disse har et mye høyere gjennomsnitt av foreldrenes indeks før de genotypes enn det vi er vant til.

I dag ligger minimumskravet for gjennomsnitt av mor og far sin samla avlsverdi på 10 ved vurdering av seminokseemne. Hvis vi ser på de 100 beste hunndyra i NRF-populasjonen i dag ligger de på nivå med eliteoksene og dermed er embryoproduserte oksekalver i gjennomsnitt 15 til 20 indekspoeng bedre enn gjennomsnittet for seminokseemner fra vanlig inseminering.

Økt avlsmessig fremgang

Beregninger viser også at avlsframgangen kan øke med så mye som 20 prosent hvis dagens GS-regime suppleres med embryoproduksjon på de beste kvigene i landet. Økningen avhenger av hvor gode resultater vi kan oppnå i form av antall fødte oksekalver per kvige per år.

Innavlskontroll

Ved en sterk seleksjon av hunndyr snevrer vi inn den effektive populasjonsstørrelsen. Innavl kan derfor ikke lenger bare kontrolleres ved å fokusere på antall eliteokser og hvor mange familier disse representerer. Med en effektiv embryoproduksjon blir det viktig å styre helheten med fokus både på fedre og mødre. 

Etisk vurdering

Embryoproduksjon i Geno er et avlstiltak som skal sikre ytterligere avlsmessig fremgang på produksjon, fruktbarhet og helse. Tiltaket bidrar til enda bedre helse og dyrevelferd hos fremtidige dyr.