1. juni ble det innført lik frist for alle bestillinger i forkant av sædrutene. Fristen er søndagen kl. 24.00, én uke før sædruta starter opp fra depotene. Les mer

Embryoproduksjon på Store Ree

Lesetid: ca 5 min

I 2017 ble de første kvigene kjøpt inn til Geno, og de første embryoene ble tilgjengelig på markedet sommeren 2018. Målet er at embryoproduksjon på Store Ree skal bidra til en sterk avlsframgang.

Embryoproduksjon som avlstiltak har som mål å øke avlsmessig fremgang med minst 20 prosent. Det oppnås ved å rekruttere kvigekalver inn til Store Ree for å produsere embryo på disse.

Innkjøpte kvigekalver følger samme dyreflyt som for oksekalver inn til mottaksstasjonen på Øyer. Etter hvert blir de transportert til Store Ree hvor et av fjøsene er forbeholdt kviger.

På Store Ree er et av de gamle venteoksefjøsene bygget om til kvigefjøs, med embryoskyllerom og laboratorie. Kvigene står her i binger med plass til 14 kviger per binge. De er utstyrt med aktivitetsmåler for å måle aktivitet/brunst. Fôringen følges opp av topp team fôring i Tine.

Metoder for produksjon av embryo

Det er to aktuelle metoder for produksjon av embryo i NRF-avlen, MOET og OPU/IVP. Begge benyttes for å oppnå best mulig resultat.

Hovedprinsippet bak embryoproduksjon er at man kan overføre et sju dager gammelt embryo til et mottakerdyr som var i brunst for sju dager siden. På den måten sikrer man at celledeling og utvikling på overført embryo stemmer med mottakerdyrets syklus. Det er to forskjellige måter å produsere dem på og Geno benytter begge. 

MOET

MOET står for Multiple Ovulation Embryo Transfer. Kviga må ha etablert regelmessige brunstsykluser før den blir behandlet slik at den får mange eggløsninger på én brunst. Kviga blir så inseminert og de befruktede eggene/embryo blir skylt ut av livmoren en uke senere. I gjennomsnitt får man 5 -7 embryo til overføring for hver skylleomgang. Skylling av samme kvige kan gjentas etter ca. to måneder.

OPU/IVP

Med denne metoden henter man ut ubefruktede egg direkte fra eggstokkene med en teknikk kalt Ovum Pick Up (OPU). Under epiduralbedøvelse går man inn i skjeden med et instrument som viser et ultralydbilde av eggstokken og en nål som suger eggene ut gjennom et slangesystem. Denne prosedyren kan gjentas med 2-3 ukers intervall over en lengre periode og kan gi et større utbytte av embryo enn MOET teknikken.

Befruktning i laboratoriet - IVP

Etter OPU modnes eggene en dag i laboratorium før hvert enkelt egg befruktes. Dette kalles In Vitro Fertilisering (IVF). Deretter følger en syv dagers prosess i laboratoriet før de har utviklet seg til ferdige embryo som kan legges inn i mottakerdyr. Dette er en komplisert prosess med avansert laboratorieteknikk.

I dag regner vi med å få 1,5-2 embryo av god kvalitet for hver omgang med OPU. Med mange høstingsomganger kan vi da få et stort antall avkom fra hvert mordyr.

Drektighet etter embryoinnlegg 

Embryo kan overføres ferske, men blir fryst etter produksjon for å kunne distribueres til flere områder. Det er per idag i underkant av 60 % tilslag på embryo. Dette tallet kan endre seg da vi enda ikke har nok innlegg i Norge til å kunne få sikre nok tall.

Avlsplanlegging i embryo­produksjonen

Hovedformålet med embryo­produksjonen er for Geno å lage neste generasjons elite­okser gjennom å ha full kontroll både på mødre og fedre til disse.

Med en besetningen som består av de aller beste NRF-kvigene i landet, og med tilgang til de aller beste eliteokse-rekruttene, er det ikke mulig å ha et bedre grunnlag.

Embryoproduksjonen gir også omtrent like mange kvigekalver. Dette vil være høykvalitetsdyr som vil kunne bidra som gode avls- og produksjonskyr ute i besetninger.

Oksene

For at embryoene skal få så høy kvalitet som mulig, er det viktig å bruke de aller beste av de tilgjengelige oksene. Med avlsmessig framgang, vil dette generelt være de yngste oksene. Målet er å bruke de aller første godkjente dosene av de beste oksene i embryoproduksjonen. Det betyr at oksene brukes til dette før de blir eliteokser. Med det vil avkommene etter embryoproduksjonen alltid ligge et nivå over kalvene i vanlige besetninger født til samme tid. Siste året ble det også hentet inn noen få eldre okser som aldri har vært brukt som eliteokser. Noen av disse fikk styrket avls­verdien sin etter omleggingen av avlsberegningen våren 2018, slik at de kunne gi et gunstig bidrag som fedre til embryo.

Krav til kombinasjoner

For å sikre avlsmessig spredning, er det viktig å få brukt mange okser, og hver okse i begrenset omfang. Hver okse bør bukes maksimalt i 4-5 insemineringer og skyllinger. Det er stor variasjon på hvor mange embryo hver skylling gir, slik at det vil nødvendigvis likevel bli ulikt antall embryo per okse.

Alle kvigene er genotypet, og med det er sikkerheten til avlsverdiene og indeksene høy. I tillegg er ­status på genetiske defekter og det sanne slektskapet mellom oksene og kyrne kjent. Dette gir de beste muligheter for god planlegging. Det er i stor grad de samme hensyn som må tas i ­avlsplanleggingen i embryo­produksjonen som i avlsplan­legging i vanlige besetninger, men med noen mindre unntak.

Faktorer som det tas hensyn til i avlsplanleggingen

  1. Slektskapet mellom kvige og okse må være lavt. Her settes det strengere krav enn det blir gjort i Geno avlsplan.
  2. Mesteparten av embryoene blir lagt inn på kviger. Det er derfor viktig at det ikke planlegges kombinasjoner som gir for store kalver. Dette gjøres ved å sette minimumskrav til indeks for ­kalvingsvansker, dødfødsler og kalvestørrelse som direkteeffekt (egenskap ved kalv).
  3. Ku og okse kan ikke begge være bærere av genetisk ­defekter (fruktbarhetsdelesjon, AH1-genet).
  4. Utover dette settes det minimumskrav til avlsverdi og en rekke indekser på avkommet. Dette følger i stor grad samme tildelingsregler som i Geno avlsplan.