Oksetildeling i Geno Avlsplan

Lesetid: ca 10 min

Geno Avlsplan tar hensyn til mange faktorer ved tildeling av okser.

Oksetildelingen baserer seg på følgende regler:

Ekskludere kombinasjoner som er uheldige basert på:

  1. Risiko for kalvingsvansker
  2. Innavl
  3. Uønska enkeltgeneffekter

Lage gode kombinasjoner basert på:

  1. Generelle eller brukerspesifikke krav til avkom
  2. Individvalg
  3. Optimal bruk av enkeltokser

Redusere risiko for kalvingsvansker

  • Kviger: For at oksen skal bli tildelt på ei kvige må oksen ha minimum 90 i indeks både for «Kalvingsvansker far til kalv» og for «Kalvestørrelse far til kalv».
  • Dersom kua er disponert for kalvingsvansker (har lav verdi for «Kalvingsvansker - effekt av mor») skal den ikke kombineres med okser som gir store kalver. Summen av kuas indeks for «Kalvingsvansker - effekt av mor» og oksen sin verdi for «Kalvingsvansker far til kalv» eller «Kalvestørrelse far til kalv» må være mindre enn 170.

Enkeltgener

  • Dersom kua har påvist BTA12-delesjonen (fruktbarhetsdelesjon) ved genotyping, ekskluderes okser som er bærer av BTA12.
  • Dersom kua ikke er genotypet, men far er bærer av BTA12, blir det heller aldri valgt en okse som er bærer av BTA12.
  • Det samme gjelder for AH1-defekten.

Slektskap

Dyr som er genotypet

For genotypede dyr blir det aldri valgt inn en okse som har et genomisk slektskapet over et gitt nivå. Dette er en svært verdifull tilleggsgevinst man får ved å genotype dyra sine. Et slikt krav påvirker også i stor grad hvor mye de ulike eliteoksene blir brukt. Det reduserer da bruksomfanget på de oksene som er mest i slekt med de kvigene/kyrne som nå er aktive.

Dyr som ikke er genotypet

Fremdeles er det slik at de fleste av kvigene/kyrne ikke er genotypet. For disse beregnes det additivt slektskap mellom kviga/kua og oksene som er i bruk. Dette beregnes ved å inkludere stamtavleinformasjon så langt tilbake som det finnes slektskapsinformasjon på dyret. Maksimumsnivået på det additive slektskapet er det samme som for det genomiske slektskapet.

Beregningen på dyr som ikke er genotypet er ikke like nøyaktig som det man får når man genotyper dyrene sine, og med det får beregnet det sanne slektskapet mellom dyr.

Akseptabelt nivå for slektskap

Nivået på akseptabelt slektskap er satt til 8 % både for genotypede og ikke-genotypede dyr. For genotypede dyr er dette strammet inn. Det er fordi skalaen for å beregne genomisk slektskap er blitt tilpasset den additive skalaen, og med det har nivået endret seg omkring 4 %. Du kan finne slektskapet mellom hunndyrene i besetningen og oksene under «Indekser på avkom».

Dersom det forekommer feil i stamtavla, blir dette kun oppdaget dersom kua er genotypet. For dyr som ikke er genotypet gir dette en økt risiko for innavl på enkeltdyr.

Generelle krav til avkom

Oksetildelingen baserer seg på to beslutninger:

  1. I hvilken rekkefølge kvigene og kyrne tildeles okser.
  2. Prioritering av okser til hver av kyrne.

Disse beslutningene baserer seg på hvilke krav til avkom som er satt, samt hvor høy bruksprosent en okse har (det vil si hvor mange ganger en okse kan brukes som førstevalg i besetningen).

Generelle krav til avkom er i utgangspunktet satt av administrasjonen i Geno, men kan tilpasses til brukerens egne ønsker.

Disse kravene brukes på følgende måte: Det lages fiktive avkom av alle tenkelige kombinasjoner av NRF-kyr og tilgjengelige NRF-okser, der kombinasjonen får beregnet indeks for alle egenskapene basert på snittet av mor og far sin indeks.

Prioriteringsrekkefølge på kyrne/kvigene

For hver ku gjøres det en opptelling av hvor mange av de tilgjengelige oksene som oppfyller kravene som er satt til avkommet. De kyrne som har svært få kombinasjoner som oppfyller krav, prioriteres i tildelingen. 

Tabell 1. Eksempel på tildelingsrekkefølge

 

Antall okser
som oppfyller
krav

Avlsverdi på kua

Tildelingsrekkefølge

Ku 1

5

12

5

Ku 2

1

5

3

Ku 3

0

13

1

Ku 4

0

4

2

Ku 5

8

-1

6

Ku 6

3

9

4

Tildele okse per ku

Samtidig summeres det for hver kombinasjon hvor mange indekspoeng de er fra å oppfylle kravet, for alle egenskaper som det er satt krav til. De oksene som oppfyller alle krav eller er nærmest ved å gjøre det, prioriteres som førstevalg.

Tabell 2. Eks. på tildeling av okse til ku 2

 

Melk

Kjøtt

Jurhelse

Lekkasje

Neg. avvik fra krav

ant. ganger oksen oppfyller krav

Pri. av okser

KRAV TIL AVKOM

90

80

80

90

 

 

 

Indekser Ku 2

103

82

105

78

 

 

 

Komb. m/okse 1

95

86

110

91

0

4

1

Komb. m/okse 2

125

76

102

88

6

5

5

Komb. m/okse 3

112

92

77

88

5

7

4

Komb. m/okse 4

107

77

78

80

15

2

6

Komb. m/okse 5

119

102

103

102

0

12

3

Komb. m/okse 6

110

99

112

99

0

19

2

Okse 1 velges som 1. alternativet fordi den oppfyller alle kravene som er satt. Den prioriteres foran okse 5 og okse 6 som også oppfyller alle kravene, fordi okse 1 viser seg å vanskelig kombinere seg med andre kyr. Det er derfor viktig å prioritere den i de tilfellene det den faktisk passer inn.

Individvalg

Dersom du har lagt inn egenskapsvalg på enkelte kyr, vil det i tillegg sette krav til indeksen til oksen på aktuelle egenskaper. Med henholdsvis 1, 2 eller 3 stjerner, settes kravet til 100, 105 og 110 som minimumsindeks på oksen. Dersom det er satt et maksimumskrav, vil grensa være henholdsvis 100, 95 og 90 (f.eks., Spenelengde – kort). Individegenskaper endrer ofte på tildelingsrekkefølgen på kyrne, da de som får egenskapsvalg generelt vil ha færre okser som oppfyller krav, slik at kyr med individegenskaper prioriteres opp. I tillegg vil det endre på tildelingsrekkefølgen av okser.

Bruksprosent /Maks antall 1. valg

For å unngå overforbruk av enkeltokser, både med hensyn til innavl og leveringsevne, er hver okse tildelt en bruksprosent som setter en øvre grense på hvor ofte en okse kan settes opp som første valg innenfor besetningen. Maks. antall 1. valg (som vises på «Velg okser»-siden) beregnes som en prosent av totalt antall kviger og kyr i besetningen. En slik øvre grense vil innebære at de kyrne som prioriteres sent i tildelingen, ikke alltid får den oksen som gir beste kombinasjon. Da det er slik at de kyrne som lar seg kombinere med flest okser, prioriteres til slutt, vil slike tilfeller minimeres. Alle dyr i besetningen tildeles oksevalg, men det er kun de som antas å bli inseminert med gjeldende okseutvalg som teller i «maks. antall 1. valg-regnskapet». Disse er markert med en avhuking til venstre på avlsplansiden.