Kristin Malonæs er administrerende direktør i Geno SA og styreleder i NCE Heidner Biocluster. Sammen med administrerende direktør i Norsvin SA, Olav Eik-Nes, har hun skrevet en kronikk som ble publisert på nationen.no 26.03.23.
Her er debattinnlegget i sin helhet:
En gamechanger
Grønn omstilling av matsystemene for å sikre verden nok mat uten å ødelegge kloden blir krevende, men byr også på store muligheter. Å spille på lag med naturen kan nemlig være lønnsomt, både for bønder, produsenter og forbrukere.
Bærekraftig verdiskaping fra biologiske ressurser – bioøkonomien – realiseres av muliggjørende teknologier. Blant de viktigste er genredigeringsteknologien CRISPR, som fikk nobelpris i 2020. Den gjør det mulig å «omprogrammere» den genetiske koden i alt som lever, og er derfor et svært potent verktøy for presisjonsavl i planter, dyr og mikroorganismer.
Genredigering kan blant annet bidra til styrket plante- og dyrehelse, økt dyrevelferd, mer ressurseffektiv produksjon, redusert miljøbelastning fra for eksempel sprøyting, gjødsling, antibiotika og andre legemidler, redusert matsvinn og forbedret næringsinnhold og andre egenskaper som er bra for forbrukeren.
FNs klimapanel har definert CRISPR som en av de muliggjørende teknologiene for å håndtere klimaendringer, blant annet ved raskere klimatilpasning av planter. FNs Food Systems Summit har pekt på genredigering som viktig for transformasjon av verdens matsystemer. EU-kommisjonen mener genredigering kan være viktig for å oppnå målene i sin Grønne Giv, herunder Farm-to-fork-strategien for bærekraftig mat og biomangfoldsstrategien.
Norge har et unikt utgangspunkt for å utnytte potensialet i CRISPR og andre genteknologier i bionæringene i både blå og grønn sektor. I Geno og Norsvin har vi storfe- og svinegenetikk i verdensklasse som er ettertraktet globalt. Skal vi holde denne posisjonen må vi kunne ta i bruk muliggjørende teknologier som CRISPR. Dessverre har vi ikke i dag de rammevilkårene vi trenger:
- Regelverket er så strengt at det er tilnærmet umulig å få produkter på markedet og det er ikke tilpasset ny genredigeringsteknologi.
- Landbrukets felles genteknologipolicy setter i praksis en stopper for å bruke genredigering i norsk matproduksjon dersom den ikke endres og skiller mellom ulike teknologier.
- Den offentlige debatten om genteknologi er skremmende lite kunnskapsbasert og nyansert og er til hinder for innovasjon fordi aktørene som skal utvikle eller bruke produktene er redde for omdømmet sitt.
Det er stort behov for kursendring, og her er våre forslag:
1. Skille klart mellom genmodifisering (GMO) og genredigering: Genredigering der man kun gjør endringer i plantens/dyrets eget genmateriale er samme type endringer som oppstår naturlig eller med tradisjonelle avlsmetoder og grunnlaget for utviklingen av all maten vi spiser, bare mer presise.
Det er én grunn til at genredigering bør forstås og omtales som et verktøy for presisjonsavl og ikke genmodifisering (GMO), som vanligvis assosieres med å sette inn gener fra andre arter. En annen grunn er at nesten alle land utenfor Europa skiller mellom genredigering og GMO juridisk sett.
En tredje er at forbrukerne også synes dette skillet er relevant, som vist i en forbrukerundersøkelse i forskningsprosjektet GENEinnovate. Men den kanskje viktigste er at begrepet GMO er så belastet og politisert at det hemmer både konstruktiv offentlig dialog og innovasjon. Det er avgjørende at man ikke kjører genredigering ned den samme «blindgata» som GMO.
2. Ny politikk og regelverk: I juni skal EU-kommisjonen legge fram nytt lovforslag for genredigerte planter – som også vil gjelde Norge gjennom EØS-avtalen, og Genteknologiutvalget legger fram en NOU med anbefalinger for politikk og regelverk i Norge. Vi håper det blir foreslått lettelser i reglene for genredigering slik at teknologien enklere kan tas i bruk til gode og trygge formål av små og mellomstore bedrifter og ikke bare forbeholdes den globale storindustrien med økonomiske muskler til å klare dagens skyhøye godkjenningskrav.
"Dersom vi ikke kan ta genredigering i bruk, vil det potensielt svekke konkurransekraften vår."
Det er spesielt viktig at norsk regelverk ikke er strengere enn regelverket i EU for å opprettholde norsk konkurransekraft. Vi stoler på at norske politikere kjenner sin besøkelsestid og tar anbefalingene som kommer, på alvor. Vi håper de også tar inn over seg ny kunnskap og mulighetene som teknologien gir og bytter ut den offisielt restriktive genteknologipolitikken med en som gjenspeiler genteknologilovens formål: at genteknologi skal brukes til det beste for samfunnet. Et slikt endret politisk narrativ er en forutsetning for legitimiteten i neste forslag;
3. En betydelig offentlig satsing på genredigering spesielt og bioøkonomi generelt som gir fart og retning på feltet. Særlig trengs mer infrastruktur, utstyr og kompetanse til forskning og innovasjon i Norge. Offentlig risikokapital kan senke terskelen og gjøre veien til markedet enklere for bedrifter som ønsker å satse på genteknologi. Og ikke minst kan regjeringen bruke pedagogiske virkemidler til å bygge sårt tiltrengt kunnskap i befolkningen.
Fra Geno og Norsvin sin side har vi gitt klar melding til genteknologiutvalget at dersom GMO-krav skal gjelde genredigerte dyr, er det praktisk og økonomisk umulig for oss å ta genredigering i bruk. Og dersom vi ikke kan ta genredigering i bruk, vil det potensielt svekke konkurransekraften vår så mye at vi ikke vil kunne fortsette avlsarbeidet på Norsk Rødt Fe og norsk gris.
Vi i Geno og Norsvin må også bygge mer kunnskap og kompetanse før vi er klare til å ta teknologien i bruk, og vi vil ikke gjøre det hvis vi er usikre på om det medfører risiko eller konsekvenser for dyrevelferd.
Ansvarlighet har alltid vært og vil fortsette å være i kjernen av vårt arbeid. Hvis vi en dag tar i bruk genredigering, må vi ha alle med på laget: Vi trenger tillit fra politikere, forbrukere og aktørene i verdikjeden vår til at vi vil bruke genteknologi til å styrke de norske verdiene om trygg, bærekraftig og sunn mat. Genredigering er en gamechanger for både oss og samfunnet.