Avlsplanlegging for økt fettinnhold i melk

Lesetid: ca 3 min

Fettinnhold i melk er en av egenskapene i avlsmålet som er mest arvelige. Tenker du på det når du setter opp avlsplan?

Bilde av NRF-eliteoksen 12152 Skattebu.
12152 Skattebu topper utvalget for egenskapen fett%. Hele fem eliteokser har 120 eller høyere i indeks for fett%. Foto: Jan Arve Kristiansen

Det er mye fokus på innhold i mjølk om dagen, og aller mest på fett. Denne vet vi at er et resultat av både miljø (fóring) og avl. Av egenskapene som vi arbeider med avlsmessig, er det innhold i mjølka det som er aller mest arvelig. Det betyr at det er disse egenskapene som det er aller enklest å få avlsmessig framgang på, både i populasjonen og på besetningsnivå.

Sett krav til avkom ny1.JPG

I utgangspunktet er det satt et krav til avkom på 90 for fettprosent. Ønsker du å ha et strengere krav, kan du øke denne til for eksempel 100 for fettprosent.

Sette krav til avkom

Ved å øke kravet til avkom på fettegenskapene, sørger du for at oksene som har høye indekser for fettprosent eller kg fett oftere kommer opp som førstevalg i avlsplanen din. I utgangspunktet er det satt et krav til avkom på 90 for fettprosent. Det betyr at gjennomsnittet av kua og oksen sin indeks må være minimum 90.

Ønsker du å ha et strengere krav, kan du øke denne til for eksempel 100 for fettprosent. Har du ei ku som har 70 i indeks for fettprosent, må oksen som kommer opp som førstevalg ha minst 130 i samme indeks. Ved å sette et slikt krav oppnår du at det planlegges kombinasjoner som utfyller hverandre på de egenskapene som det settes krav til.

Du kan også legge inn krav til Kg fett. Med det oppnår du i større grad å sette krav både til innhold (fettprosent) og volum (kg mjølk).

Det er viktig å merke seg: Hvis du virkelig ønsker å øke kravet til innhold i mjølka, er det de egenskapene du må prioritere. Da kan du ikke samtidig legge inn strenge krav til mange andre egenskaper. Det fører til at det i praksis ikke finnes okser som oppfyller alle disse kravene, og effekten av valgene blir liten.

Bevisst rekrutteringsstrategi

Det finnes også andre veier til et mål om økt fettprosent i mjølkeproduksjonen med avlsplan. Da må du også ha fokus på rekrutteringsstrategi:

  1. Bruk kviga sin indeks på fettprosent (og kg fett) som et betydelig kriterium for å vurdere påsett. Dersom du genotyper kvigene dine kan du med stor sikkerhet få vite hvilke av ungdyrene som vil gi mjølk med høyest fettinnhold.
  2. Bruke kjønnsseparert sæd på de dyrene du ønsker å rekruttere etter, og legg gjerne inn fettprosent (eller kg fett) som individegenskap på slike. Det kan gi et ekstra trykk på det å få kviger i neste generasjon med ekstra sterke kvaliteter på nettopp disse egenskapene.

individegenskaper avlsplan ny1.jpg

Mange gode okser å velge blant

Det er stor avlsframgang i NRF-populasjonen for produksjonsegenskapene om dagene. Det betyr at det er mange gode NRF-eliteokser å velge blant for både fettprosent og kg fett. Fem av de 26 eliteoksene som er på vei ut nå har 120 eller mer i indeks for fettprosent, og tilsvarende hele 13 for kg fett.

Hvilken effekt kan man forvente?

Den genetiske forskjellen på et dyr med henholdsvis 100 og 130 i indeks for fettprosent er 0,5 prosent fett. En tilsvarende forskjell på 30 indekspoeng for kg fett betyr 54 kg mer fett per laktasjon. Denne forskjellen er en kombinasjon av økt produksjon og høyere fettinnhold. Det er viktig å huske at dette er en varig endring og som med det vil gi akkumulerte verdier i framtida.

Les mer om krav til avkom i Geno avlsplan her