Hormonell regulering

Lesetid: ca 3 min

Kua er det vi kaller polyøstral, det vil si at den viser brunst regelmessig gjennom hele året.

Med omtrent tre ukers mellomrom vil kua vise brunst så lenge den ikke er drektig. Denne sykliske gjentakelse av brunst reguleres av flere hormoner i et komplisert samspill der mengden av ett hormon enten bremser eller øker produksjonen av andre hormoner.

Hypothalamus og hypofyse

Brunstsyklusen til storfe styres av hormoner som produseres i ulike kjertler og vev; hypothalamus og hypofysen i hjernen, og eggstokkene og livmora i bukhulen. I hypothalamus produseres gonadotropin frigivende hormon (GnRH) som regulerer produksjonen av hormoner i hypofysen, folikkelstimulerende hormon (FSH) og luteiniserende hormon (LH). Disse to hormonene regulerer eggstokkfunksjonen. I eggstokkene produseres progesteron og østrogen, mens prostaglandin skilles ut fra livmorveggen.

En normal eggstokkfunksjon innebærer at det ved hver brunst vokser fram en gruppe med eggblærer, hvorav én etter hvert vil dominere mens de øvrige tilbakedannes. Den dominante eggblæra vokser til den er ca. 20 mm i diameter, hvoretter eggløsning skjer

Ved eggløsning sprekker eggblæra slik at egget frigjøres og fanges opp av egglederen. På dette tidspunktet bør spermier ligge klare i egglederen for å kunne befrukte egget.

Det gule legemet

Etter at eggblæra har sprukket, fylles hulrommet der eggløsningen har skjedd med blod og senere med spesialiserte celler, såkalte luteinceller. Seks til sju dager etter eggløsning vil hele «tomrommet» etter eggblæra være fylt med luteinceller som samlet utgjør det gule legemet.

Dersom egget har blitt befruktet, vil det gule legemet opprettholdes gjennom drektigheten. Hvis kua derimot ikke har blitt drektig, vil børen signalisere dette til eggstokken ved produksjon av et hormon, prostaglandin, som raskt bryter ned det gule legemet. 17 dager etter forrige brunst vil det gule legeme tilbakedannes, og en ny eggblære vokser fram og gi ny brunst.

To viktige hormoner

Østrogen

Østrogen produseres i eggblæra. Dette hormonet gjør at kua viser brunsttegn som hovne kjønnsorganer, sliming, uro, ridelyst og etter hvert stårefleks. Produksjonen av østrogen er størst under for- og høybrunst. Hele tiden vil det finnes små eggblærer på eggstokkene, også utenom brunst og under drektighet. Når eggblærer når en viss størrelse, produserer de østrogen, også utenom brunsten. Dette er årsaken til at mange kyr slimer litt mellom brunstene, også midtsyklus og under drektighet. Slike eggblærer vil ikke vokse seg så store at de når eggløsning, men de kan skape forvirring i forbindelse med brunstkontroll.

Progesteron

Progesteron produseres i det gule legemet. Ved brunst vil det være lave verdier av progesteron fordi det gule legemet ikke er til stede i denne tiden av brunstsyklusen. Seks til sju dager etter brunst vil det gule legemet ha nådd maksimal størrelse, og produksjonen av progesteron er tilsvarende høy. Denne produksjonen vedvarer så lenge det gule legemet består.

Dersom kua blir drektig, vil det gule legemet opprettholdes, og dermed også progestronnivået. Hvis kua ikke blir drektig, tilbakedannes det gule legemet og progesteronnivået synker tilsvarende. Ved neste brunst er det gule legemet borte og det er ikke lenger progesteron til stede. Progesteronnivået kan måles både i blod og mjølk.

Fruktbarhet i fjøset

Boka «Fruktbarhet i fjøset» er først og fremst skrevet for produsenter og alle som har sitt arbeid i fjøset.

01633_Fruktbarhet_i_fj_set.jpg

Boka går grundig gjennom relevante tema som brunst, brunstkontroll, inseminering og drektighet. I tillegg tar den for seg fruktbarhetsproblemer og  forebygging og hjelpemidler og verktøy.

Boka  er skrevet av Per Gillund, fagsjef reproduksjon i Geno, Arne Ola Refsdal, tidl. forsker og rådgiver på fruktbarhet og helse i Geno og Knut Karlberg, professor i husdyrreproduksjon ved Norges veterinærhøgskole.