Vær oppmerksom på at det nå er lik frist for alle bestillinger i forkant av sædrutene. Fristen er søndagen kl. 23.59, én uke før sædruta starter opp fra depotene. Les mer

Fruktbarhetsmål

Lesetid: ca 4 min

Når en skal kartlegge status i egen besetning, er det nyttig å studere ulike mål på fruktbarheten.

FS-tall

FS-tallet er en indeks som gir et samlet bilde av fruktbarheten i en besetning. Det beregnes rullerende for hver måned og omfatter resultater for ett år om gangen.

I de siste årene har FS-tallet ligget på ca 60 i gjennomsnitt for hele landet, men det kan variere helt fra 0 til over 100 for enkeltbesetninger. Ligger FS-tallet lavere enn ca 35, er det uttrykk for relativt store problemer med fruktbarheten. Særlig i små besetninger må tallene brukes med kritisk blikk, siden enkeltindivid kan få stor betydning.

I beregningen av FS-tallet inngår følgende:

  • Ikke-omløpsprosent (i.o.-%) etter 56 dager.
  • Antall insemineringer som er utført i gjennomsnitt per ku/kvige.
  • Gjennomsnittsavstand fra kalving til siste inseminering.
  • Utsjaltinger på grunn av ufruktbarhet.

FS-tallet påvirkes i relativt sterk grad av avstanden fra kalving til siste inseminering. Er det mye omløp og det kreves mange insemineringer for å få kyrne drektige, vil det trekke ned FS-tallet. Dersom flere dyr i besetningen er sjaltet ut på grunn av dårlig fruktbarhet, vil også det påvirke FS-tallet i negativ retning.

KFI- og KSI-intervall

Avstanden fra kalving til første inseminering (KFI) eller siste inseminering (KSI) beregnes som gjennomsnitt for kyr i første laktasjon og samlet for kyr i senere laktasjoner. KFI- og KSI-intervall beregnes dessuten som gjennomsnitt for alle kyr i besetningen. Både KFI og KSI er relevante mål for fruktbarheten i besetningen.

Lang avstand fra kalving til inseminering fører automatisk til lange kalvingsintervaller. På landsbasis har KFI-intervallet i gjennomsnitt ligget på ca 85 dager de siste årene, med noe lengre intervall for kyr i første laktasjon og noe kortere intervall for eldre kyr.

KFI i gjennomsnitt for enkeltbesetninger bør ikke være lavere enn ca 60 dager. På enkeltkyr anbefaler vi en ventetid på minst 6 uker før en begynner å inseminere. KSI-intervallet, i gjennomsnitt for landet, har de siste årene ligget på 105-108 dager.

Alder ved første kalving (Innkalvingsalder)

Innkalvingsalderen på kvigene har i stor grad sammenheng med når kvigene blir inseminert første gang. Gjennomsnittet for landet ligger på ca 25,7 måneder.

Kalvingsintervall

En kalv per ku per år er et mål for mange produsenter. Det tilsier et kalvingsintervall på ca 12 måneder. Mange produsenter når ikke dette målet, og på landsbasis er kalvingsintervallet ca 12,6 måneder. Likevel er dette betydelig kortere enn i de fleste land vi kan sammenlikne oss med.

Antall insemineringer per påbegynt ku/kvige

Antall insemineringer per påbegynt ku/kvige gir en pekepinn på hvor effektivt insemineringsarbeidet er i besetningen. Av ulike grunner fører ikke alle insemineringer til drektighet og kua eller kviga må insemineres på nytt en eller flere ganger. I Norge blir det i gjennomsnitt brukt ca. 1,7 insemineringer per påbegynt ku/kvige.

Ikke-omløpsprosent

Ikke-omløpsprosent (I.O.-%) er den prosentvise andel av inseminerte kyr som ikke er registrert med ny inseminering (omløp) etter en definert periode. Siden brunstsyklus hos storfe varer i ca. 21 dager, vil de fleste omløp komme ca. 3 uker etter første inseminering.

Ofte ser ikke bonden brunst på tomme dyr 21 dager etter inseminering, men registrerer omløp etter 42 dager og inseminerer på nytt da. Andre ganger kan kua bli drektig, men mister fosteret, kommer i ny brunst og blir inseminert på nytt på et uregelmessig tidspunkt i forhold til en tidligere inseminering.

Vi oppgir ofte I.O.-% etter 56 dager, men i noen sammenhenger beregner vi den for eksempel etter 30 eller 90 dager. I forbindelse med utregninger av avlsverdier for fruktbarhet brukes I.O.% etter 56 dager. I.O.% har vist seg å være et nyttig uttrykk for fruktbarhet, og er et måltall som brukes over hele verden.

Drektighetsprosent

Drektighetsprosenten er et sikkert mål på resultat etter inseminering. Den kan angis som resultat etter en eller flere insemineringer. Siden ikke alle dyr blir drektighetsundersøkt og resultat etter drektighetsundersøkelse ikke alltid blir registrert i kukontrollen, er bruken av dette fruktbarhetsmålet relativt begrenset i Norge.

Hvor finner du de ulike fruktbarhetsmål?

De som bruker Helseweben til Tine kan til enhver tid finne oppdatert FS-tall og flere andre fruktbarhetsmål for besetningen. FS-tallet angis også på årsutskriften som kommer i månedsskiftet januar/februar. På årsutskriften for den enkelte besetning er FS-tallet klassifisert i følgende kategorier: svakt (<40), middels (40-80) og godt (>80).

Fruktbarhet i fjøset

Boka «Fruktbarhet i fjøset» er først og fremst skrevet for produsenter og alle som har sitt arbeid i fjøset.

01633_Fruktbarhet_i_fj_set.jpg

Boka går grundig gjennom relevante tema som brunst, brunstkontroll, inseminering og drektighet. I tillegg tar den for seg fruktbarhetsproblemer og  forebygging og hjelpemidler og verktøy.

Boka  er skrevet av Per Gillund, fagsjef reproduksjon i Geno, Arne Ola Refsdal, tidl. forsker og rådgiver på fruktbarhet og helse i Geno og Knut Karlberg, professor i husdyrreproduksjon ved Norges veterinærhøgskole.