Et balansert forhold mellom disse mineralene er optimalt for både fruktbarhet og helse.
En har sett eksempler på at for sterk gjødsling med kalium og fosfor har resultert i fruktbarhetsproblemer og alvorlige stoffskiftesjukdommer hos flere dyr i enkeltbesetninger.
Mineraler
Mangel på såkalte mikromineraler, for eksempel selen, jod, kobber og kobolt kan også medføre dårlig fruktbarhet. I Norge er jordsmonnet fattig på selen i mange områder. Tilskudd av selen gjennom kraftfôr eller på andre måter er derfor viktig for god fruktbarhet og helse.
Makromineraler
Kalsium (Ca)
Ca:P-forholdet bør være ca. 2:1 på vektbasis, og det bør ikke være mindre enn 1.
Vitamin D-mangel kan oppstå vinterstid og gi dårlig kalsiumopptak.
Lav Ca:P-ratio kan oppstå ved for høy kation-anion-differanse i sintidsfôret, som oftest på grunn av for mye kalium, samt for dårlig forsyning av magnesium.
Magnesium (Mg)
Tilførsel av magnesium er nødvendig. Opptak reduseres av et høyt Kalium-nivå, lite fiber og mye protein som i ungt beitegras. Dette kan gi graskrampe.
Natrium (Na)
Natrium er en elektrolytt i kroppsvæsker. Dette er det for lite av i gras. Tilskudd kan gis som vanlig havsalt (NaCl).
Kalium (K)
Kalium er en sentral elektrolytt i cellene. Denne er det vanligvis rikelig i gras og i husdyrgjødsel. For mye Kalium hindrer opptak av Magnesium, øker kation-anion-differanse og gir økt risiko for melkefeber.
Klorid (Cl)
Klorid er også viktig i kroppsvæske. Lite mangelproblematikk. Økt klorid-tilførsel i sintid senker kation-anion-differansen og reduserer dermed risiko for melkefeber.
Svovel (S)
Svovel er viktig for proteinbygging i vom sammen med Nitrogen. Sjelden mangel eller overskudd av svovel i Norge. For stor andel Svovel kan hemme opptak av Kobber.
Mikromineraler
Kobber (Cu)
Kobber er viktig i alle celler. Mangel kan gi dårligere vekst på ungdyr og redusert melkeproduksjon.
Opptak er avhengig av forhold med Molybden. Bør være 5:1 – 10:1.
Selen (Se)
Selen har betydning for omsetning av Jod. Den samvirker med vitamin E, og bidrar til bedre opptak av vitamin E i kroppen. Den beskytter cellembraner, særlig i muskelceller. Mangel sees som muskeldegenerasjon og svakfødte kalver. Lave Selen-nivåer kan gi lavere thyroxinproduksjon i placenta og svakfødte kalver. Ved alvorlig mangel kan det gi svekket immunforsvar, utrivelighet, produksjonssvikt og dårligere reproduksjon.
Det er størst mangel av Selen i innlandet i Sør-Norge, men tilskudd er nødvendig i hele landet.
Overdosering kan gi dårlig vitalitet, bustete pels, stiv gange, og i alvorlige tilfeller blindhet og død.
Jod (I)
Jod inngår i tyroksin, som er nødvendig for normal vekst, energi- og proteinomsetning og fosterutvikling. Mangel gir dårlig fruktbarhet, aborter, dødfødte og svakfødte kalver. Spedyr født ved kaldt vær er utsatt. Mangel kan gi struma, men kan ikke kjennes i alle tilfeller.
Det er mangel på jod i innlandet, ok ved kysten.
Fôring med mye raps og beslektete planter kan hindre opptak av jod og gi mangel også ved kysten. Mangel på selen kan forsterke jodmangel.
Vitaminer
Optimal tilførsel av E-vitamin, A-vitamin og beta-karoten er viktig for å oppnå god fruktbarhet. Vitamin E er spesielt kritisk da E-vitamin i lagret surfôr, særlig rundballer, brytes ned utover vinteren. Tilskudd på etterjulsvinteren er derfor ofte nødvendig.
Vitamin B
Lages av vommikrober, og trenger derfor ikke tilføres.
Vitamin E
Vitamin E beskytter (sammen med Selen) cellemembraner mot skade; særlig i muskelceller. Mangel på vitamin E og selen fører blant annet til muskeldegenerasjon hos ungdyr (se omtale om selen over).
Vitamin E forhindrer oksidasjon av flerumetta fettsyrer. Disse er forstadier til prostaglandin og innvirker dermed på brunstsyklus. I tillegg har vitamin E betydning for cellesignaler og genekspresjon.
Beite og friskt gras er rikt på vitamin E, men vitaminet brytes ned av sollys. Hesjetørket høy er derfor fattig på vitamin E. Halm inneholder nesten ikke noe vitamin E. God silo fra tårn- og plansilo har oftest brukbart nivå, mens rundballesilo ofte har lavere og mer variabelt innhold, kanskje påvirket av fortørkingen.
Vitamin D
Vitamin D er nødvendig for normalt opptak og omsetning av kalsium (Ca). Dette er viktig for beinvekst hos ungdyr, og for mjølkekyr ved kalving.
Vitamin D lages i huden ved sollys og tilføres gjennom godt grovfôr. Mangel er vanligst i innefôringstida. Omsetningen av vitamin D til aktiv form i kroppen er dårligere ved høy kation-aniondifferanse.
Vitamin A
Beite og grovfôr er rikt på karotener, som kroppen bruker til å lage vitamin A.
I utlandet ser man mangel på tørre, skrinne beiter i varme land. Dette er sjelden i Norge. Ved stor andel halm i fôret kan det bli snaut også med karotener og vitamin A.
Anbefalinger
I alt kommersielt kraftfôr er det tilsatt mineraler og vitaminer.
- Tilskudd er derfor særlig aktuelt til:
- Sinkyr og kviger 6-8 uker før kalving
- Ungdyr og fôringsdyr
- Lavtlakterende dyr som får mindre enn 3-4 kg kraftfôr daglig
- Dyr som får stor andel hjemmeavlet kraftfôr uten tilsetning.
- Beite er vanligvis rikt på vitaminer og mineraler, men tilskudd av Mg på vårbeite og Se-tilskudd i hele beiteperioden anbefales.
- Beite og godt surfôr gir god E-vitamindekning, men husk tilskudd på etterjulsvinteren.
- Det finne ulike måter å sørge for dekning på: All Trace Bolus, ulike slikkesteiner og tilskudd eller gjødsling med Se-gjødsel.
- Ved ulike tilskudd i fôret – husk at dyra trenger tilvenningstid.
