Ordliste/begreper i avlsarbeidet
A
Den arvelige delen av den genetiske variasjonen mellom dyr, som bringes videre til kommende generasjoner. Hvis vi har et gen med stor betydning for mjølkeytelse med genvariantene (allelvariantene) «pluss» og «minus» kan vi forstå den additive genetiske effekten som forskjellen mellom ei ku med genvariantene «pluss,pluss» og ei ku med genvariantene «minus, minus».
Et allel er en genvariant som er lokalisert på et locus. For eksempel er det to allelvarianter av genet som koder for hornet eller kollet. Ei ku kan derfor ha enten to allelvarianter som koder for kollethet (KK), to allelvarianter som koder for horn (hh) eller en allelvariant av hvert slag (Kh).
Frekvensen av en allelvariant i en populasjon. For eksempel frekvensen av allevarianten K som koder for kollethet.
Et mål på hvor stor del av den fenotypiske variasjonen som skyldes arv. Den beregnes som en ratio mellom genetisk varians og fenotypisk varians, og varierer mellom 0 og 1. Er arvegraden null betyr det at all variasjon i fenotyper mellom dyr kommer fra miljøet. Er arvegraden 1 betyr det at all variasjon mellom dyr kommer fra genene.
Beregning av avlsverdier for foreldredyr basert på informasjon fra avkom.
Genetisk endring i en populasjon på grunn av systematisk avlsarbeid som vektlegger ønskede eller uønskede egenskaper.
Avlsplanlegging er å planlegge kombinasjoner av individer som foreldredyr til neste generasjon, slik at man får best mulig avlsmessige framgangen, samt unngår innavl.
En gruppe av dyr det blir selektert avlsdyr fra, som potensielt kan være foreldre til neste generasjon. Det kan være en hel populasjon eller det kan være en bestemt gruppe av dyr i en popoulasjon.
En estimert verdi som sier noe om hvor gode gener et dyr har, som kan arves videre til neste generasjon.
Vurdering av det genetiske nivået på dyr. Et dyr får en avlsverdi som gjenspeiler dyrets genetiske potensial. Basert på avlsverdi kan de genetisk beste dyrene selekteres som foreldredyr til neste generasjon.
D
En delesjon er en mutasjon der et sammenhengende område på et kromosom er borte.
Deoksyribonukleinsyre (DNA) er et molekyl som består av arvestoffet dyret har fått fra sine foreldre. Kjedene er bundet sammen med en hydrogenbinding mellom to og to baser. Et basepar består alltid av enten adenin og thymin (A-T eller T-A) eller cytosin og guanin (C-G eller G-C).
En genvariant (allel) dominerer over en annen genvariant. Den dominante genvarianten maskerer det andre genet, slik at det ikke kommer til uttrykk.
En statistisk modell som beregner avlsverdier, der alle dyr som er inkludert i beregningene får sin egen avlsverdi beregnet.
E
I et avlsregime selekteres de beste oksene i en avlspopulasjon som fedre til neste generasjon. Disse kalles eliteokser.
Et embryo er et befruktet egg.
Embryooverføring innebærer overføring av embryo fra et hunndyr til et annet.
Et gen blir påvirket av et eller flere gen som sitter andre steder på DNAet. Effekten av et gen er påvirket av den genetiske bakgrunnen, det vil si hvilke andre gener dyret har.
F
En statistisk modell som beregner avlsverdier, men hvor det kun er fedre som får beregnet avlsverdier.
Alt som kan observeres direkte på dyret kaller vi fenotype. Dette er en kombinasjon av arv og miljø (genotypen til dyret og miljøet rundt dyret).
Den variasjonen som observeres mellom dyr, som er påvirket både av miljøet og genene.
G
Genene ligger som DNA-sekvenser på kromosomene. Et gen koder for et protein som har en helt spesiell biokjemisk funksjon i kroppen. De aller fleste egenskaper påvirkes av mange og komplekse biokjemiske prosesser der det inngår mange typer proteiner som fungerer som enzymer. Slike egenskaper sier man at påvirkes av et stort antall gener.
Gjennomsnittlig alder på mor og far når avkommet blir født. Generasjonsintervallet på eliteokser regnes derfor som alder på eliteoksen når et seminokseemne er født.
Noen egenskaper kan bli påvirket av de samme genene. Genetisk korrelasjon er et tall mellom 0 og 1, som sier i hvor stor grad det er genetisk sammenheng mellom to egenskaper.
Variasjonen mellom individer i en populasjon som er på grunn av forskjellige genvarianter. Med lav genetisk variasjon er det få genetiske forskjeller mellom dyr. Høy genetisk variasjon gir store genetiske forskjeller mellom dyr.
Genom er en celles totale mengden av DNA, det vil si samtlige gener og alle kromosomer. Storfegenomet består av 30 kromosompar, 3 milliarder basepar (3.000.000.000) og ca. 22.000 gener.
Genene til et dyr utgjør dyrets genotype. På enkeltgen-nivå beskriver vi genotypen med hvilke to genvarianter (allelvarianter) et dyr er bærer av. For eksempel er homozygot kollet (KK) en genotype og homozygot hornet (hh) en annen genotype.
Frekvensen av en genotype i en populasjon. For eksempel hvor stor andel av dyra i en populasjon som er homozygot kollet (KK).
Avlesning av et dyrs genotype.
H
En haplotype (haploid genotype) er en gruppe gener eller SNPer (genetiske markører) hos en organisme som nedarves sammen, fra en av foreldrene. Ordet «haploid» beskriver celler med bare ett sett med kromosomer (som kjønnsceller), og ordet «genotype» refererer til den genetiske sammensetningen av en organisme. En haplotype kan beskrive alt fra få gener eller SNPer til mange gener eller SNPer på samme kromosom som nedarves sammen.
Summen av dominanseffektene for hvert gen kalles heterosis eller krysningsfrodighet. Heterosis skyldes økt heterozygoti.
Heterozygot er når genvariantene (allelvariantene) på et locus er ulike, i motsetning til homozygot. Ei ku som har en kollet genvariant (K) og en hornet genvariant (h) er heterozygot.
Homozygot er når begge genvariantene (allelvariantene) på et locus er like. Ei ku som har to sett av den kollete genvarianten (KK) er homozygot.
I
In vitro er latin for «i glass» og ved in vitro fertilisering betyr dette at egget befruktes utenfor dyret.
In vivo er latin for «i det levende». Ved in vivo fertilisering befruktes egget inne i et dyr.
En indeks er en standardisert avlsverdi, som er presentert som et avvik fra gjennomsnittet i populasjonen eller en bestemt referansepopulasjon. Vanligvis blir gjennomsnittlig indeks satt til 100, med et standardavvik på ±10 poeng.
Teknikk der man samler opp sæd fra et hanndyr og ved hjelp av en inseminator fører denne inn i hunndyret for at det skal skje en befruktning.
K
En kombinasjonsrase er en avlspopulasjon som består av en kombinasjon av to eller flere raser.
Arvestoffet (DNAet) ligger som lange kjeder organisert i kromosomer i kjernen i cellene i kroppen. Kromosomene er organisert i kromosompar, hvor det ene kromosomet kommer fra dyrets far og det andre kromosomet kommer fra dyrets mor.
Bestemt av en eller få gener, og det er liten variasjon i hvordan fenotypen blir uttrykt. Disse egenskapene er lite påvirket av miljø. Eksempler er øyenfarge og kollethet.
Påvirkes av mange gener og i stor grad av miljøet. Egenskapene viser som regel mer eller mindre kontinuerlig variasjon og de måles vanligvis med tall. Eksempler er kg melk og krysshøyde.
L
En bestemt posisjon(lokasjon) på kromosomet.
M
Miljøet rundt dyret vil påvirke hvordan dyrets fenotype kommer til uttrykk. Eksempler på miljøeffekter er kjønn, alder på dyret og besetning.
MOET står for Multiple ovulation embryo transfer. Dette går ut på at kua hormonbehandles slik at den har mange eggløsninger samtidig. I gjennomsnitt får man da 5-7 embryo til overføring for hver skylleomgang.
Mutasjon er en spontan endring i DNA-tråden på molekylnivå. Det kan være at en liten DNA-sekvens enten er blitt borte, er tilført uten at den opprinnelig var der, eller er byttet ut med en annen DNA-sekvens.
O
Ovum Pick up er en metode der man henter egganlegg direkte fra eggstokkene.
Overkrysning mellom kromosomer som utgjør et kromosompar skjer når kjønnsceller blir laget. Det vil si at kjønnceller som regel inneholder biter av begge kromosomene som utgjør et kromosompar. Det gjør at det arvematerialet et dyr fikk fra sine foreldre ikke er helt identisk med det arvemateriale dyret gir videre til sine avkom.
P
En gruppe av dyr som har felles avlsmål og i hovedsak formerer seg med hverandre.
R
En genvariant (allel) som blir maskert av en annen genvariant og som derfor ikke kommer til uttrykk med mindre man er homozygot for denne genvarianten. Genvarianten blir dominert av en annen genvariant.
S
Samla avlsverdi er en samleverdi av alle egenskapene man ønsker å inkludere i avlsmålet. Summen av vektleggingen av egenskapene er 100%. Samla avlsverdi er presentert som et avvik fra gjennomsnittet i populasjonen eller en bestemt referansepopulasjon. Dette gjennomsnittet er satt til 0.
Et utvalg, i avlssammenheng brukt om et utvalg av avlsdyr.
Forskjellen mellom dyr som blir valgt ut som avlsdyr og gjennomsnittet av populasjonen.
Styrke i seleksjonen – Det vil si hvor stor del av dyrene i populasjonen som blir valgt ut som avlsdyr.
En oksekalv som kan være interessant for avlsarbeidet basert på foreldrenes avlsverdier. Oksekalven blir i tillegg derfor genotypet og vurdert som en potensiell eliteokse.
Sikkerhet er et mål på hvor presist man klarer å beregne avlsverdien for en egenskap i forhold til den sanne avlsverdien. Jo mer informasjon man har på dyret og på alle dyrets slektninger, jo sikrere kan man være om dyret er bra eller dårlig for den aktuelle egenskapen.
Et tall som uttrykker hvor mye to individer er i slekt med hverandre eller et indvid er i slekt med seg selv.
Et enkeltområde (et basepar) på DNA der det er variasjon i mellom individer i populasjonen kalles en single nucleotide polymorphism (SNP). SNPer blir ofte nedarvet sammen med gener de ligger tett ved og inneholder derfor viktig informasjon om hvilke genvarianter individet har. De blir derfor kalt genetiske markører. Ved genotyping bruker man en SNP-chip til å lese av et visst antall SNPer jevnt fordelt utover alle kromosomene.
En syntetisk populasjon er ett resultat av sammenkrysning av flere ulike raser. Hvis populasjonen har eksistert en viss tid kan man kalle det en syntetisk rase.
