Ringorm-utbrudd i Trøndelag

Lesetid: ca 3 min

Det er konstatert et utbrudd av ringorm på storfe i Trøndelag. Fra 6. november ble det innført full frys i en sone som omfatter kommunene Verdal, Steinkjer, Inderøy og Levanger. Størrelse på sonen og de konkrete tiltakene vil evalueres og justeres fortløpende.

Petriskål med ringorm
Foto: Ellen Christensen.

Animalia sine nettsider kan du følge med på oppdatert informasjon rundt situasjonen i Trøndelag. 

Hvordan oppdages smitten?

Å oppdage ringormsmitte i en besetning kan være utfordrende og vanskelig. De vanligste tegnene er hårløse, runde til ovale flekker som er 1–5 cm i diameter. Lesjonene er vanligst på hodet og halsen, men kan opptre over hele kroppen. Melkefe viser ofte symptomer godt, men symptomene er mer atypiske hos kjøttfe. Kjøttfe bør derfor klippes før det utføres en ringorm-inspeksjon. 

Siden inkubasjonstiden (tiden fra dyret er smittet til det utvikler kliniske symptomer) kan strekke seg fra én til åtte uker før symptomer oppstår, gjør dette at smitten kan ha spredt seg før sykdommen er oppdaget.

Det klør sjelden, men det kan føre til ubehag som oppfattes som kløing. Den kliniske sykdomsperioden går over etter én til fire måneder. 

ringorm--foto-mattilsynet3.jpeg
Vanlige tegn på ringorm er hårløse, rundet til ovale flekker som er 1.5 cm i diameter. Foto: Mattilsynet.

Hvordan spres ringorm mellom besetninger? 

I utgangspunktet skjer den største smitteoverføringen mellom dyr. Vi finner flere tilfeller på høsten etter innsett. I neste omgang er det miljøsmitte og indirekte smitte via folk og utstyr. Storfe med smitte i pelsen vil gi smitte i form av soppsporer til miljøet via håravfall, flass og skorper. Sporene kan være smittsomme etter flere år. Dersom forholdene er lagt til rette, kanskje i så lenge som ti år.

Så hvordan kan smitte unngås? 

Den viktigste måten å unngå smitte på er å ikke gjennomføre livdyrhandel, i tillegg til vaksinering. Fellesbeite er en betydelig årsak til smittespredning til besetninger. Det er viktig å vaske og desinfisere utstyr som brukes i flere besetninger (f.eks. klauvboks, dyrevogn) og ha gode rutiner med smittesluse til «fjøsvandrere». Besetninger med påvist smitte blir pålagt å sanere. Dette innebærer grundig vask og desinfeksjon etter at dyra er symptomfrie. 

Finnes det effektiv behandling mot ringorm? 

Det finnes salver og sjampo mot sopp, men de fleste kan ikke brukes på produksjonsdyr. Behandling med jodløsning daglig har vist seg å ha en viss effekt og korter ned den kliniske fasen. Det finnes derimot en veldig effektiv vaksine. Den krever to injeksjoner med 5-14 dagers mellomrom, og full immunitet oppnås tre uker etter siste injeksjon. 

Hva kan være en tidsaspektet for et slikt utbrudd? 

Inkubasjonstiden er opptil åtte uker. Det betyr at smitten i besetningen kan gå over flere måneder, men avhenger selvsagt av oppstalling og antall dyr. Man må regne med at besetninger med smitte er båndlagt i minst ett år. Årsaken er tiden smitten bruker på å spre seg, og at det tar tid å sanere. 

Hvordan testes dyrene?  

Dyrene testes ved at veterinæren tar ut flass, skorper og hårrøtter fra periferien i hudlesjonene. Dette sendes til veterinærinstituttet for dyrkning. Det kan ta 14 dager til 3 uker før et negativt prøvesvar foreligger.  

Vil du sende inn en prøve? Da finner du informasjon og skjema for innsending på Veterinærinstituttet sin nettside.

Les om hva utbruddet av ringorm betyr for Geno

Ringorm hos storfe

Ringorm er en svært smittsom soppinfeksjon i huden. Ringorm hos storfe er forårsaket av en spesiell dermatofytt/sopp som heter Trichophyton verrucosum. Det er en meldepliktig B-sjukdom. 

Andre dermatofytter kan føre til hårløse ringorm-aktige lesjoner (skader), men de vil ikke resultere i pålegg og restriksjoner. Disse smitter ofte fra hest og katt. 

Les mer om sykdommen hos Veterinærinstituttet