Riktig oksevalg kan gi mye sommermelk med høy fettprosent

Lesetid: ca 2 min

Fettprosent er en av melkeegenskapene det beregnes indekser for, og flere av NRF-eliteoksene er gode på innhold i melk. Men, har du hørt om «BB-okse»?

Bilde av NRF-eliteoksen 12133 Snopestad.
NRF-eliteoksen 12133 Snopestad har hele 127 i indeks for fettprosent i melk. Foto: Jan Arve Kristiansen.

Det er ofte mangel på melk om sommeren, og TINE premierer derfor de som leverer melk i denne perioden. Kg melk er derfor en viktig faktor, samt innhold av fett og protein. Fett og protein betales som tillegg eller trekk pr tidels prosent over eller under basisverdien, som er 4,0 % for fett og 3,2 % for protein.

Vektleggingen av egenskapene i den totale melkeindeksen er laget slik at det forventes en svak positiv avlsmessig utvikling for tørrstoffinnhold i melka.

De egenskapene det beregnes indekser for er:

  • Kg protein
  • Kg fett
  • Kg melk
  • Proteinprosent
  • Fettprosent

En balansert indeks som tar hensyn til alle disse egenskapene er viktig. Dersom en av egenskapene vektlegges sterkt, så vil man «miste» noe av uttrykket til de andre egenskapene. (For eksempel er det en negativ korrelasjon på 0,39 mellom fettprosent og kg melk.) Både melkemengde og innhold i melk har betydning for økonomien i produksjonen.

Fettprosent og valg av seminokse

Flere av eliteoksene har høy indeks på egenskapene fettprosent og proteinprosent, samtidig som den totale melkeindeksen er balansert. Når vi vet at arvbarhet på fettprosent er på hele 0,37, så vil oksevalg kunne påvirke tørrstoffinnhold av fett i melka til avkommene i sterk grad.

Ved seleksjon på egenskapen fettprosent i nettbutikken/oksekatalogen, ser vi at oksene 12133 Snopestad, 12135 Langseth og 12145 Reinbjor-P ligger høyest på indeks for fettprosent. Disse oksene kan da være høyst aktuell ved valg av okse for å produsere sommermelk med høyt fettinnhold i fremtiden!

BB-okse – «osteokse»

Dersom du driver med ysting av ost, er det fint å vurdere hvilke genetiske varianter oksen har i forhold til ulike melkeproteiner. Kaseiner er de proteinene i melka som det er mest av. Ostestoff er det samme som utfelte kaseiner, og enzymer (løpe) brukes for å få proteinene i melk til å koagulere.

Det er tre genetiske varianter av kappa-kasein (κ-kasein): A ,B og E.

For κ-kasein er det flest genotypede dyr med bærerstatus AA og BB (henholdsvis 43% og 36% av NRF-populasjonen). Forskning har vist at den genetiske varianten av kappakaseinet  BB gir god løpekoagulering. Det er en bevist effekt av genetiske melkeproteinvarianter på melkens koaguleringsegenskaper.

Bilde av NRF-eliteoksen 12163 Fossesholm-P-ET.

NRF-eliteoksen 12163 Fossesholm-P-ET. Foto: Jan Arve Kristiansen.

12163 Fossesholm-P-ET er en okse med BB-varianten og vil være gunstig å bruke som seminokse med tanke på ysting av ost («Osteokse»)

Les mer om sommermelk her