NRFs avlsmål ble sist justert i 2019, og vi følger med på utviklingen av egenskapene kontinuerlig. Vi har også forbedret beregningsmodellene for flere egenskaper samt utviklet avlsverdier for nye egenskaper som ikke var vektlagt i avlsmålet tidligere.
Markedet er også i endring. Økonomiske rammevilkår og teknologier har forandret seg. Bruk av kjønnsseparert sæd og kjøttfekrysning er eksempler på det siste. Med bakgrunn i disse momentene ser vi at det nå er fornuftig med en ny justering.
Melk, bein, voksenvekt og jur
Avlsmålet er endret, og det innebærer flere forbedringer. Tørrstoffinnhold i melk øker uten at det går ut over ytelsen, og vi har også styrket beineksteriør og jureksteriør.
Dette nye avlsmålet hindrer også den uønskede økningen i levendevekt for NRF. NRF-kua har økt i størrelse de siste årene, noe som gir høyere vedlikeholdsbehov, redusert fôreffektivitet og høyere metanutslipp. Levendevekt, krysshøyde, slaktevekt og slakteklasse henger også sammen og påvirker beinkvalitet, hasekvalitet, kalvestørrelse, kalvingsvansker og dødfødsler negativt. Vi ønsker imidlertid ikke en mindre NRF-ku, kun å stoppe økningen i levendevekt.
En siste-liten endring av egenskapene som inngår i beinindeksen
Endringen av avlsmålet presenteres i mer detalj i Buskap 2-2023. Siden denne gikk i trykken, er det besluttet å ta ut egenskapene beinbygning og hasekvalitet fra beinindeksen. Disse inngår derfor nå kun i samlet avlsverdi.
Dette er gjort for å sikre at beinindeksen skal ha høy korrelasjon til beinindeksene i andre land, når vi sender data til Interbull. Dette er derfor viktig for eksporten av NRF til andre land. Dette betyr at beinindeksen ikke endrer seg like mye som indikert i Buskap 2-2023.
Endret respons etter justering av avlsmål
Når vi jobber med justering av avlsmål er responsen vi oppnår viktig. Responsen er definert som hvor mye endring vi får i avlsverdien for en egenskap når vi forbedrer totalavlsverdien med ett poeng. Prosentvis vekting forteller hvor mye «krefter» vi må bruke for å oppnå responsen.
| Opprinnelig respons | Ny respons | Opprinnelig vekt (%) | Ny vekt (%) | |
|---|---|---|---|---|
| Melk | 0,54 | 0,57 | 25 | 23 |
| Fruktbarhet | 0,09 | 0,07 | 12 | 11 |
| Kjøtt | 0,03 | -0,07 | 9 | 7 |
| Jurhelse | 0,40 | 0,27 | 14 | 8 |
| Jureksteriør | 0,68 | 0,68 | 25 | 28 |
| Beineksteriør | 0,28 | 0,14 | 3 | 6 |
| Klauvhelse | 0,07 | 0,08 | 5 | 4 |
| Andre Sjukdommer | 0,09 | 0,02 | 0 | 0 |
| Kroppseksteriør | -0,01 | -0,03 | 2 | 2 |
| Andre egenskaper | 0,00 | 0,03 | 2 | 4 |
| Enkeltgen (Hornstatus, kaseinvarianter, BTA12,BTA8H,AH1) | 0,10 | 0,30 | 4 | 8 |
Du kan lese flere detaljer om endringen i Buskap nummer 2-23, som kommer i post fra 24.02.2023
Hva har vi lykkes med i justeringen av avlsmålet?
- Intensjonen om å stoppe den uheldige økninga av levende vekt på NRF-kua, som påvirker flere egenskaper negativt. bland disse er fôreffektivitet, beinkvalitet og hasekvalitet.
- Vri hovedfokuset i jurindeksen fra jurdybde til jurfester.
- Øke framgangen for tørrstoff i melk uten at det går utover melkemengde og derigjennom også styrket oss på kg protein og kg fett.
- Svak framgang både på spenetjukkelse og spenelengde.
- Styrke beineksteriøret generelt.
- Forbedret situasjon for majoriteten av kalvingsegenskapene.
- Styrket utmelkingshastighet marginalt.
- Tredoblet respons for kolletgenetikken.
- Sikret moderat nedgang i frekvensen av letale gen (AH1, BTA12, BTA8H)
- Sikret ønsket frekvensutvikling for alle de ulike kaseinvariantene i melk.
Hva har justeringen av avlsmålet kosta?
- Noe redusert framgang for fruktbarhet
- Noe redusert framgang for jurhelse
- Kjøtt får litt mindre plass i avlsmålet:
- Svak tilbakegang på slakteklasse
- Reduserer framgang for fettklasse
- Reduserer framgangen for tilvekst
