Her finner du Genopodden om NRF-avlen 85 år:
Hva var ideen i 1935?
Det hele startet på et fagmøte på Hamar 16.november i 1935, der flere av storkarene på Hedmarken hadde benket seg for å gjøre opprør mot den gamle stedegenhetslæren og den statlig styrte avlen. Kortversjonen av dette ble at samvirke og samhandling mellom bønder og rådgivere og samling av avl og semin i en organisasjon ga grunnlag for å lykkes. Alt dette skjedde ikke allerede i 1935, men det startet da.
Teknologi og kompetanse
Et annet viktig område for å lykkes med avl på NRF (Norsk Rødt Fe), har vært å være åpen for ny kunnskap og ny teknologi, og det er noe som har vært og fortsatt særtegner husdyravlen i Norge. Åpenhet og muligheten til bred innsamling av alle data om dyra gjennom felles Kukontroll var og er en annen viktig suksessfaktor.
Fra mange lokale feraser til en felles forening
På slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet var det 8–10 forskjellige storferaser i Norge fra Målselvfe i nord, til Lyngdalsfe i sør. Staten hadde ansvaret for storfeavlen og rådende oppfatning var stedegenhetslæren (egnet til stedet), og at alle raser skulle holdes rene.
Denne læren baserte seg på at lokale forhold og livsvilkår skulle ha dominerende påvirkning på hvordan rasen utviklet seg. Ikke alle sluttet seg til denne retningen og fortsatte med sine besetninger med andre raser, mange av disse med innslag av Ayrshire etter import av Ayrshire fra Skottland rundt midten av 1800-tallet.
Over til Mendels arvelære
Christian Wriedt var statskonsulent i arvelighetslære fra 1917. Han hadde studert genetikk i Europa og USA og var den første som forsøkte å overføre Mendels arvelover til praktisk husdyravl. Han mente at dogmer og postulater i stedegenhetslæren ikke stemte med Mendels arvelære, og han var også den første som hevdet at det måtte stilles krav til okser som fedre til kommende avlsokser og at de burde avkomsgranskes.
Wriedt underviste på Norges landbrukshøgskole og en av elevene hans var blant annet Helge Bækkedal, som senere ble direktør og daglig leder for NRF.
Hamar-møtet 16. november 1935
Med bakgrunn i den feavlsmessige tilstanden på Hedmarken ble det holdt et faglig orienteringsmøte på Hamar 16. november 1935. Major og gårdbruker Ole Sandberg hevdet at konstant planløshet var karakteristisk for storfeavlen i distriktet og at det ikke hadde skjedd noen avlsmessig framgang på 100 år. Sandberg mente at dyreeierne selv fikk ordne opp. «Når en står på bar bakke, så står en også fritt i å velge».
Vil du vite mer?
Du kan lese mer om Geno og NRF-kuas historie i:
- Neste Buskap, som kommer i posten fra 3. desember
- Buskap 1, 2 og 8 i 2010
- Noen viktige milepæler i NRF-historien
