Prosjektet «Strategi for utdanning av eierinseminører» har pågått siden januar i år, og arbeidsgruppa har hentet innspill fra alle de ulike gruppene som påvirkes av eierinseminering (produsenter, seminteknikere, veterinærer, Norges Bondelag, TINE).
Utfordringer og muligheter
I Geno sitt arbeid med strategi for eierinseminering belyses noen utfordringer knyttet til strukturendringer i landbruket, økt konkurranse og teknologisk utvikling.
1. Strukturendringer i landbruket
Sterk nedgang i dyretall og antall besetninger med storfe påvirker næringsgrunnlaget for både veterinærer og seminteknikere. Utfordringer med tilgang på veterinærtjenester i flere kommuner må sees i en større sammenheng, og Geno kan ikke bære dette ansvaret. Disse utfordringene synes større enn spørsmålet om hvem som leverer kunstig sædoverføring. Manglende tilbud av veterinærtjenester bør først og fremst adresseres til kommunene, som er de som har ansvaret for dette.
2. Økt konkurranse
Det er flere aktører i Norge og utlandet som tilbyr kurs i eierinseminering. Dersom Geno legger hindringer for å gå kurs, er det fullt mulig å utdanne seg til eierinseminør hos en annen aktør i markedet.
3. Teknologisk utvikling
Ny teknologi kan forenkle inseminasjonsteknikken og redusere behovet for seminbetjening i framtiden. Nylig utprøvd teknikk er enklere å lære og, ikke minst, fordelaktig for dyrevelferden. Arbeidsgruppa mener det er feil å bremse en utvikling som er positiv for dyrevelferd. Det er viktig å ta hensyn til den utviklingen som er i ferd med å skje og ta høyde for at endringer i forhold til eierinseminering kan bli nødvendig dersom ny teknologi blir er realitet i det norske markedet.
Vedtatt strategi
Arbeidsgruppa har evaluert alle disse tre nevnte utfordringene/mulighetene og behandlet alle innspill som har kommet fra de berørte gruppene. Med dette som grunnlag har gruppa forsøkt å samle trådene og oppsummere det bildet som de aller fleste er opptatt av når det gjelder eierinseminering.
Det ble sett på nåtid og forsøkt å forutse utviklingen og framtida. Forslaget til en ny strategi for utdanning av eierinseminører i Geno ble behandlet av styret i Geno 24.mai.
Styret fattet følgende vedtak:
1. Krav til rapportering
Geno går i dialog med Mattilsynet. Mattilsynet ønsker å sette rapportering av inseminasjoner i Dyrehelseportalen som vilkår for godkjenning av eierinseminører.
2. Vurdere å åpne for grendeinseminører
I dialog med Mattilsynet vil Geno vurdere en fremtidig dispensasjon fra at dagens krav til 50 stk 1.gangsinseminasjoner kun skal være knyttet til ett produsentnummer. I praksis vil det bety at en produsent kan utdannes til såkalt grendeinseminør og få godkjenning til å inseminere på et begrenset antall produsentnummer. Dette vil åpne for at noen få, mindre besetninger kan samarbeide om eierinseminering ved lokale utfordringer med semintjeneste.
3. Ta hensyn til lokale forhold og vurdere en ordning med grendeinseminører
Bevisstgjøre situasjonen rundt semindekning på lokalt plan ved at produsentene må vurdere om de i framtiden ønsker å bli grendeinseminør når de melder seg på kurs i eierinseminering. Et slikt spørsmål vil belyse hva som kan bli realiteten hvis næringsgrunnlaget for dagens inseminører blir for lite.
4. Sikre god god service og kundebehandling ved godt samarbeid, informasjon og tilrettelegging
God service og kundebehandling er det aller viktigste verktøyet for å opprettholde stor grad av leid inseminering. Vi kan ikke styre andres ønsker og valg, men vi kan påvirke hva vi selv, Geno, tilbyr av service. Slik at produsentene ønsker å bruke leid inseminering. Geno skal tilstrebe et tettere samarbeid med inseminerende personell. Inseminørene er nærmest bonden og Geno sine viktigste ambassadører. Geno skal bidra med informasjon og tilrettelegging for at god service kan ytes på bygda.
Takk til alle som har bidratt med innspill i prosjektet!
