Alle som driver næringsrettet dyrehold, skal ha en egen smittevernplan. Det er dyreeiers ansvar å sørge for at planen er kjent og etterleves av alle som arbeider i dyreholdet.
Smittevernplanen skal gjennomgås og oppdateres årlig. Planen er et verktøy for å systematisere og vedlikeholde gode smitteverntiltak i egen drift, med mål om å redusere risikoen for både introduksjon og videre spredning av smitte. I arbeidet med smittevernplanen vurderes aktuelle smitteveier og risikopunkter i egen besetning, og det etableres hensiktsmessige rutiner for blant annet besøk, håndtering av dyr og forebygging av smitte via skadedyr og utstyr.
Hva bør du tenke på angående smittevern i egen besetning?
Definér risikopunkter i driften:
- Kontakt med dyr fra andre besetninger, flytting av livdyr
- Trafikk mellom gårder – mennesker, kjøretøy og utstyr som inneholder smitte
- Forurenset drikkevann og fôr
- Ville dyr og fugler
- Katter og hunder
Smitteforebyggende tiltak
Smittesluse og overtrekksklær
Et av de viktigste forebyggende tiltak for å hindre sykdomsfremkallende organismer adgang til fjøset, er en velfungerende smittesluse. Smitteslusa skal ha et klart fysisk skille mellom ren og uren sone. Husdyrrommet er den rene sonen der ingen smitte skal slippe inn. Den beste løsningen er et eget rom der det er et klart skille mellom sonene. Det viktigste er å bytte fottøy og overtrekksklær, enten til engangsutstyr eller klær og sko som tilhører besetningen. Klær og skotøy bør være rene, tørre og varme nok. En ryddig og funksjonell smittesluse vil bli brukt og tjene hensikten.
I uren sone av smittesluse bør det være en hylle der inseminør/veterinær kan plassere koffert o.l., og utstyr, medisin m.m. kan legges over i en ren kasse/bøtte som står i ren sone. Dermed reduseres risikoen for å overføre smittestoffer via forurenset utstyr. God håndhygiene er veldig viktig, så tilgang på såpe, varmt og kaldt vann for vask av hender og utstyr er nødvendig. Vask av fottøy bør skje inne i fjøset og ikke i smitteslusa.
Et eksempel på hvordan enkelt lage smittesluse i gammelt fjøs
Hindre smitte etter utenlandsreiser
Når du reiser til andre land, er det en viss risiko for at du får med deg smittestoffer hjem. For den som steller eller har omgang med husdyr hjemme, er det spesielt viktig å ta forholdsregler.
Dersom du har vært i kontakt med utenlandsk dyrehold, skal du vente minst 48 timer fra du kommer tilbake til Norge til du har kontakt med norsk dyrehold. Samme forholdsregel bør tas også uten at det har vært kontakt med dyr.
Kommer du fra områder med munn- og klauvsjuke, skal det gå minst 72 timer før du har kontakt med norsk dyrehold. Grunnen til dette er at munn- og klauvsjukevirus kan overleve i luftveiene til folk i inntil tre døgn. Klær, støvler og annet utstyr som er brukt i besetninger i andre land må ikke brukes i norske husdyrrom.
Ta samme forholdsregel om du har vært i dyrehold med mistenkt eller påvist smittsom sjukdom hvor som helst.
Viktig å vaske klær og sko
Det er vanskelig å vite hvor smitten finnes. Begrens evt. smitte ved å dusje så nær hjemreisen som mulig, rense skosåler/vaske sko og pakke klær og sko med usikker smittestatus i plastposer under transporten hjem. Etter hjemkomst er det viktig å vaske klær og sko og unngå å bruke dem når du er i kontakt med dyr. Klær som ikke kan vaskes, kan eventuelt henges bort i «karantene» ei uke.
Smitterisiko fra animalske produkter fra utlandet
Det er ikke tillat å ta med animalske produkter fra land utenfor EU/EØS til Norge. Det gjelder også små mengder som du har tenkt å spise selv. Enkelte virus, som for eksempel Munn- og klauvsjukeviruset, kan overleve i små mengder kjøtt og smitte norske husdyr hvis de kommer i kontakt med rester. Hvis du har med deg matvarer som det er lov å ta med til Norge fra andre land, vær nøye med å håndtere matrester slik at de ikke kommer i kontakt med husdyr.
Hvilke land har utbrudd av smittsomme sykdommer?
Du kan ta kontakt med Mattilsynet hvis du er usikker på smittestatus i landet du skal reise til.
World organisation of animal health(OiE) har en del oversikter over utbrudd av smittsomme sykdommer i verden (innenfor sine medlemsland).
Hvilke land som er med i OiE ser du her
Risiko ved kjøp av livdyr
Kjøp/salg av livdyr innebærer alltid en risiko for overføring av smittsomme sjukdommer, og bør reduseres så mye som mulig. Ringorm, digital dermatitt, Str. agalactia-mastitt, luftveis- og diarévirus (BRSV, Corona) er eksempler på aktuelle sjukdommer som lett spres livdyrhandel. Introduksjon av smitte til en frisk besetning har store konsekvenser! Alle som må kjøpe inn livdyr bør gjennomføre tiltak for å redusere risikoen for å få inn smitte i egen besetning. Livdyr bør kun kjøpes av besetninger med kjent smittestatus. Les mer på Animalias hjemmesider
Helsestorfe er et bransjeregelverk for trygg omsetning av storfe. Formålet er å bidra til bedre helse og smittebeskyttelse i norske storfebesetninger. En slik regulert omsetning av storfe vil bidra til redusert risiko for spredning av smittsomme sykdommer.
Det er tre hovedkrav for å bli godkjent Helsestorfebesetning:
- Besetningen skal være dokumentert fri for BRSV og BCoV.
- Grønn klauvstatus (Ikke påvist digital dermatitt)
- Dokumentert godt smittevern gjennom DVP.
Fungerende smittesluse ved levering av dyr
Ved levering av dyr til liv eller slakt, er det viktig at dette gjøres på en måte som gir minst mulig smitterisiko. I tillegg må dette fungere slik at det er trygt for både folk og dyr som er involvert.
Smittesluse ved levering/transport av dyr skal sikre at transportøren ikke kommer inn i husdyrrom og at besetningens eget personell ikke går inn på dyrebilen eller tilbake fra dyrebil til husdyrrommet uten bytte av klær og skotøy. I tillegg må ei slik sluse hindre at dyr ikke kan returnere til husdyrrommet.
