Nytt prosjekt: Avl for fôreffektiv ku
Styret har vedtatt oppstart av forskningsprosjekt innenfor avl for fôreffektiv ku, med formål om å utvikle en indeks for fôreffektivitet i NRF avlen. Geno har fått tilsagn om støtte fra Innovasjon Norge for å kunne starte dette forskningsprosjektet. Fôrkostnader er den største kostnaden i melkeproduksjonen. Samtidig er fôreffektivitet en kompleks egenskap, og det er viktig å se egenskapen i sammenheng med metan og CO2-utslipp.
Sammenheng mellom energien kua bruker til vedlikehold og kroppsvekt. Det finnes ulike definisjoner på fôreffektivitet i dag, og det slår ut på ulike måter hvordan det beregnes. Styret ga tilslutning til at Geno kan dra i gang dette store prosjektet, og det vil investeres i utstyr som skal monteres i flere fjøs. Det er også etablert et simuleringsprosjekt i internasjonalt samarbeid for å finne ut hvor mange fenotyper vi trenger for å utvikle en indeks for fôreffektivitet i NRF avlen. Det skal installeres utstyr i 2021/22, samles inn data og gjøre analyser og beregninger i 2023, og ha første versjon av en fôrindeks i 23/24. Deretter blir det mulig å vektlegge fôreffektivitet i samla avlsverdi.
«Geno 2023» - ny strategi for Geno
Strategihuset som ble vedtatt i et tidligere styremøte er nå forankret i alle Genos avdelinger. Hvordan aktiviteter og ressurser skal prioriteres for å innfri strategien fra 2021 er et arbeid som pågår. Organisering av ressursene er et viktig moment i dette. Etter flere workshop hvor de ansatte og tillitsvalgte har blitt involvert, fikk styret presentert en ny organisasjonsmodell.
Strategisk blir kundeverdi og bærekraft avgjørende framover. Det legges stor vekt på å beholde vår posisjon i det norske markedet, samt spisse vår internasjonale satsning for å oppnå vekst. Geno må omstille seg og spisse strategien, vi må organisere oss bedre og tenke mer industri samt se potensialet i automatisering og digitalisering.
Vekst internasjonalt vil være viktig for å hente finansiering, og det vil være avgjørende å bygge kompetanse for å levere på strategien. Det vil også være nødvendig å legge til rette for en fleksibel organisering av ressursene i Geno for å oppnå dette.
I det nye strategihuset vil det være tre hovedsatsningsområder; bygge en sterk verdikjede fra produksjon til kunde, styrke kundeverdi gjennom vår innovasjonskraft, beholde posisjonen nasjonalt, samt vinne den internasjonale bonden.
Det er avgjørende for å lykkes med strategien at Genos eiere har god forståelse for hvorfor det er viktig å lykkes i det internasjonale markedet, samt at markedsføring av NRF-genetikken må få fram våre fortrinn.
Avlsstrategi 2030
Parallelt med ny strategi for Geno, jobbes det også med en ny avlsstrategi. Den skal sikre at vi gjør de nødvendige valg og tiltak for å sikre at NRF videreutvikles, slik at rasen fortsetter å gi den beste økonomien i norsk mjølkeproduksjon kombinert med god bærekraft. Videre skal strategien også sikre at vi er konkurransedyktige i det globale genetikkmarkedet for mjølkeku.
Geno har ambisjon om å være et ledende avlsselskap også i framtida. Styret drøftet utkast til hovedlinjer i avlsstrategien for Geno frem til 2030. Det er viktig at ytelse vektlegges i NRF avlen. Det er viktig at NRF opprettholder sin konkurransekraft mot andre aktører og raser. Lynne- registreringen bør revurderes, dette henger sammen med bondens trivsel i hverdagen.
Tilgjengelighet til robotdata er viktig, da mye kunnskap ligger i disse dataene. Mastitt og ketose kan det leveres bedre på enn i dag. De egenskapene som henger sammen, er det viktig å utnytte og arbeide videre med. Kollethet er en del av dyrevelferdsindikatoren, og det arbeides med å øke trykket på denne. Embryosatsingen vil kunne bidra i riktig retning også i forhold til kollethet.
Embryosatsning i Geno
Genos embryosatsing representerer en mulighet til raskere avlsmessig fremgang, noe som er nødvendig for å møte konkurranse i både innenlands- og utenlandsmarkedet. Styret støtter en revidert strategi for embryo i Geno, som innebærer en stegvis oppbygging mot produksjon av 4000 embryo per år som er nødvendig for å sikre tilstrekkelig avlsframgang. Rugebesetninger vil være en viktig brikke for å få ut nok antall embryo, i tillegg til salg i markedet.
Styret støttet en prismodell som gir en kostnad på 575 kr for embryo og innlegg. Etter-fakturering av kvigekalv på 4500 kr opprettholdes. Ny prismodell for seminprodukter i det norske markedet i 2021 Genos prismodell har vært komplisert å forstå i markedet, og det har gitt komplikasjoner ved fakturering, da avlsverdiene oppdateres fortløpende, noe som kan betyr ny pris for oksen.
Dette ønsket administrasjonen å rydde opp i, og forela styret to ulike prismodeller. Styret drøftet saken, og landet på at det opprettes én pris for alle eliteokser. I tillegg innføres kampanjepriser på enkeltokser som erstatter dagens tilbudsokser. Importerte mjølkeraser kategoriseres inn i tre kategorier på bakgrunn av innkjøpspris. Påslag på REDX™ og Spermvital opprettholdes på dagens nivå.
