Geno lanserte klauvhelseindeksen for rundt ti år siden. Indeksen bygger på registreringer av tre typer klauvproblemer:
- Korketrekkerklauv
- Infeksiøse klauvlidelser
- Forfangenhetsrelaterte klauvlidelser
Siden den gang har datagrunnlaget blitt betydelig bedre. Vi har langt flere registreringer enn tidligere, og en stadig større andel av disse kommer fra profesjonelle klauvskjærere. Samtidig har besetningene blitt større, og mange kyr får registrert klauvhelsa flere ganger gjennom livet.
Dette gir oss nye muligheter til å beregne avlsverdiene på en mer presis måte.
Høyere arvbarhet
Med den nye modellen øker arvbarheten for alle de tre delegenskapene i klauvhelseindeksen:
| Egenskap | Arvbarhet før | Arvbarhet nå |
|---|---|---|
| Korketrekkerklauv | 6 % | 20 % |
| Infeksiøse klauvlidelser | 3 % | 8 % |
| Forfangenhetsrelaterte klauvlidelser | 2 % | 6 % |
Arvbarheten er omtrent tredoblet for alle egenskapene. Det betyr at dyrets egne registreringer (fenotype) får større betydning for avlsverdien enn fjerne slektningers fenotyper.
Vi ser også sterkere genetiske sammenhenger mellom flere av klauvhelseegenskapene enn tidligere. Unntaket er korrelasjonene mellom korketrekkerklauv og infeksiøse klauvlidelser, der sammenhengen fortsatt er moderat.
Større forskjeller mellom oksene
Den nye modellen gir om lag 20 prosent større spredning i klauvhelseindeksen hos ungoksene på Øyer. Enkelt sagt betyr det at forskjellene mellom oksene blir tydeligere. Det betyr at et indekspoeng for klauvhelse betyr mer enn før.
Disse endringene i klauvhelseindeksen vil også gi moderate utslag på den samla avlsverdien. Klauvhelse får større avlsframgang enn tidligere, uten at avlsmålet endres.
