På grunn av vedlikehold vil www.geno.no være ustabil torsdag 2. desember kl. 17.00-18.00. Unngå nettbestilling i denne perioden.

NRF-kua kan bli enda bedre fôrutnytter-stort forskningsprosjekt i gang

Lesetid: ca 5 min

Geno har initiert et stort prosjekt støttet av Innovasjon Norge med mål å forbedre fôreffektiviteten hos NRF-kua. Målet er bedre bunnlinje for bonden og enda mer klimavennlig matproduksjon. Prosjektet skal foregå ute i vanlige norske melkeku-fjøs.

Prosjektleder Eli Hveem Krogsti foran NRF-kviger som skal kartlegges også for fôreffektivitet.
Prosjektleder Eli Hveem Krogsti foran NRF-kviger som skal kartlegges også for fôreffektivitet.

- Reduksjon i fôrforbruket med bare 1 % gir en potensiell kostnadsreduksjon på 41 millioner NOK/år for norsk melkeproduksjon. Dette forskningsprosjektet representerer en av de største satsingene i NRF-avlen siden helsekort-ordningen ble etablert på 1970-tallet, forteller adm.dir. Kristin Malonæs i Geno SA. - Gjennom målrettet avl for ei fôreffektiv ku ser vi muligheten til å redusere fôrkostnadene på besetningsnivå. I landbruket kjenner vi til mange eksempler på kraften i det å stå sammen for felles mål. Det norske avlsarbeidet er et godt eksempel på dette og nå skal vi utnytte det til fulle på fôringssiden også, sier Malonæs.

Prosjektleder Eli Hveem Krogsti i Geno kan fortelle at for å få til dette er Geno helt avhengig av et godt samarbeid med enkeltbesetninger der vi kan foreta registrering av fôropptak på individnivå. - Denne sommeren er vi derfor på frierferd til de norske mjølkeprodusentene for å få med flere fjøs i forsøket, forteller hun. - Vi opplever et stort engasjement omkring satsingen og samarbeider også med TINE, NMBU (Norges miljø og biovitenskapelig universitet) og Norges Forskningsråd i flere ulike prosjekter som skal bidra til å nå målene.

Kristin Malonaes og Eli Hveem Krogsti.jpg

Adm.dir. Kristin Malonæs og prosjektleder Eli Hveem Krogsti. Foto: Rasmus Lang Ree, Geno.

Stort potensiale i norske fjøs

- I Norge finner vi et unikt potensiale for registrering av store datamengder i robot-fjøs. Omtrent halvparten av all storfemelk i Norge produseres per i dag i melkerobot. Vi har derfor gått aktivt ut med forespørsel om å delta til større besetninger med AMS (automatiske melkesystemer) på det sentrale Østlandet og i Trøndelag i første omgang, forteller prosjektleder Eli Hveem Krogsti.  

- I tillegg til data som kan hentes fra melkeroboten registreres en mengde individuell informasjon som gjøres tilgjengelig gjennom Kukontrollen, fortsetter Eli. - Alle disse dataene, sammen med registrering av individuelt grovfôropptak, kraftfôrtildeling, vekt, holdvurdering og aktivitet, vil gi oss et svært godt grunnlag for utvikling av beregningsmodeller for fôreffektivitet hos enkeltindivider. På sikt vil vi kunne velge ut og tilby NRF-okser som er gode grovfôrutnyttere.

- Geno ønsker også å sammenstille data fra månedlige grovfôranalyser for å få kunnskap om hvordan fôrkvalitet påvirker grovfôropptak og -utnyttelse. TINE er samarbeidspartner i prosjektet og bidrar blant annet med kunnskap omkring grovfôranalyser, uttaksregime og fôringsrådgiving, utdyper prosjektleder Krogsti.

Bærekraftig avlsmål og fôreffektive kyr øker lønnsomheten

- I Norge avler vi for lavutslipps NRF-kyr og bærekraftig matproduksjon. Geno har som mål å avle fram ei enda friskere, mer ressurseffektiv og bærekraftig NRF-ku. Dette er et viktig bidrag til det totale klimaarbeidet i norsk landbruk, fortsetter prosjektleder Krogsti.

- NRF-avlen har effektivisert produksjonen av både kjøtt og melk som resultat av et grundig og målrettet avlsarbeid. I tillegg har vi klart å ivareta og få framgang i lavarvelige egenskaper som helse og fruktbarhet. Denne unike kombinasjonen er alfa og omega i et bærekraftig perspektiv. Når vi nå har satt fokus på grovfôropptak og fôrutnyttelse spisser vi avlsarbeidet ytterligere i en bærekraftig retning, tilføyer adm.dir. Malonæs.

- Vi forventer at et slikt avlstiltak vil ha stor økonomisk effekt for norske melkeprodusenter, sier Malonæs. - Kostnader forbundet med fôr utgjør en stor del av de variable kostnadene i melkeproduksjonen. Ifølge driftsgranskningene utgjør fôrkostnader over 60 % av de variable kostnadene og over 50 % av de totale kostnadene på bruk med melkeproduksjon.

Fôrutnyttelse og klimagassutslipp

- En god utnyttelse av grovfôr henger også tett sammen med utslipp av metangass, kan Eli Hveem Krogsti fortelle. – Det er stor oppmerksomhet rundt metanutslipp fra drøvtyggerne og må vi erkjenne at en stor andel av det totale klimagassutslippet i landbruket har opphav i metanproduksjonen fra drøvtyggernes fordøyelsesprosesser. - I stedet for å sitte på gjerdet og vente på løsninger, har vi valgt å ta konkret tak i problematikken. Metangassmålere er allerede montert for forskningsformål i norske melkekubesetninger, og i september 2021 blir altså det første registreringsanlegget for direkte fôropptak hos enkeltkyr installert. Målet er å kunne gjennomføre fôropptaksregistreringer på 1000 enkeltkyr hvert år.

- Gjennom all denne satsingen ser vi fram til å kunne gi et enda bedre bidrag til våre medlemmer gjennom et målrettet og bærekraftig avlsarbeid. Direkte seleksjon (utvalg) av NRF-kyr og okser med forbedret fôreffektivitet kan bidra til å redusere fôrforbruket, redusere kostnadene og øke ressursutnyttelsen i melkeproduksjon, avslutter Kristin Malonæs og Eli Hveem Krogsti i Geno, - og Geno har fått støtte fra Innovasjon Norge på 18,5 millioner kr i tillegg til det vi og våre samarbeidspartnere bidrar med selv i prosjektet.

Se også mer om klimakusatsingen til Geno her.

Slike fôringskar fra BioControl skal innstalleres i de aktuelle fjøsene. Det kommer artikkel i Buskap med flere detaljer om prosjektet senere.