Geno avler for bedre liv, for NRF og dermed for bonden som steller dyra i fjøset. Avgjørende for Genos virksomhet er økonomiske rammer som gjør melkebonden i stand til å tjene penger i melkeproduksjonen.
Investering for framtiden
- Økonomien i melk- og storfekjøtteproduksjonen er grunnlaget for at bonden tar gode og langsiktige valg for sin produksjon i hele landet. Nå opplever vi manglende lønnsomhet og manglende optimisme, sier styreleder Vegard Smenes. Han er klar i talen foran årets jordbruksforhandlinger. – Geno mener en økning på 5 milliarder til melkeproduksjonen må til i årets jordbruksoppgjør!
Investeringstilskuddene må økes slik at vi får flest mulig bønder over til løsdrift og inn i framtida, sier styreleder Vegard Smenes.
Det er ingen hemmelighet at melkeproduksjonen står foran store investeringer fram mot løsdriftskravet i 2034. - Investeringstilskuddene må økes med 1 milliard. Og i tillegg bør krav fra 2024 utsettes til 2034, for på den måten sørge for at vi får med oss flest mulig bønder over til løsdrift og inn i framtida, sier Smenes.
Bærekraftig avlsmål
Geno har beregnet et potensiale i redusert klimagassutslipp fra NRF avlen på minimum 500 tusen tonn, med potensiale opp mot 1,3 millioner tonn innen 2030. I Geno har vi som et klart mål å balansere klimaeffekter, fôreffektivitet, produksjon, helse og fruktbarhet i et bærekraftig avlsmål for Norsk Rødt Fe. Det er kostnadskrevende å drifte tiltakene som er satt i gang. Geno har derfor behov for årlige tilskudd på 25 millioner kroner for å kunne drifte allerede igangsatte tiltak, som skal være med å realisere målsettingene.
Av disse prosjektene nevner Smenes "Seleksjon for forbedret fôreffektivitet hos NRF", der hver prosentenhet effektivisering vil spare melkebonden for mer enn 40 millioner i året. I tillegg vil metanprosjektet gi nyttig kunnskap som igjen gir mulighet for å avle for mindre metan.
For å få mer fart i avlen satsa vi på embryoproduksjon som vil gi 20 % økt avlsframgang.
-Det finnes ordninger i jordbruksavtalen med midler til avlsarbeid. Her må det legges på midler slik at Geno og storfeprodusentene får tilskudd til det viktige arbeidet, sier han.
Underdekning på 16 millioner
Seminutjevningsmidler er til for å jevne ut kostnadene og gi lik pris på inseminering i hele landet. Tilskuddet kommer bonden direkte til gode. I ordninga er det en underdekning på 16 millioner. Dette er en kostnad bonden selv tar. - Her må det fylles på med penger fra jordbruksforhandlingene, krever styreleder Smenes.
Bærekraftig bruk av norske ressurser
Konkurransekraft for storfekjøttet er lav. Prisnedskrivingsordninga på korn ble økt i forrige jordbruksoppgjør. Her mener styret i Geno at denne økninga bør reverseres, og overføres til direkte tiltak. -Ordninga bør utredes med tanke på bærekraftig bruk av norske ressurser, sier styreleder i Geno.
Andre viktige innspill
Styret i Geno har også krav på andre viktige perspektiv for den hardtarbeidende melkebonden:
- Årsverkstimetall i melkeproduksjonen må sidestilles med turnusarbeid
- Vi har behov for å styrke veterinærdekning
- Bonden trenger en styrket velferdsordning
- Det er behov for justering av satsene for tidlig pensjon
- En reduksjon av kvotekostnader
