Geno ønsker blant annet å understreke at landbrukets tiltak må telle med i klimaregnskapet, og både kua og bedriftene er en del av løsningen. Det må også tilrettelegges med støtte til langsiktige tiltak som vil gi klimagevinst.
Her er innspillene fra Geno:
Innspill til høring - Meld. St 13 2020-2021 - Melding til Stortinget - Klimaplan for 2021-2030
Norge har et stort konkurransefortrinn på klimavennlig genetikk, og Geno står i spissen for ytterligere intensivering av dette arbeidet
Geno står bak Norsk Rødt Fe (NRF) – storferasen som utgjør over 90% av alle norske melkekyr.
Storfe fra vestlige land er mer klimaeffektive enn andre verdensdeler fordi vi har avanserte avlssystem som har vært teknologi- og forskningsdrevet i mange tiår. NRF skiller seg i tillegg ut fordi den har vært avlet for god helse og høy fruktbarhet helt siden 70-årene. Andre høyproduktive melkekyr globalt har påbegynt dette arbeidet først de siste tiårene og kan ikke vise til tilsvarende resultater. Ei frisk ku som kan produsere melk i stedet for å være syk gir en klimagevinst. Ei fruktbar ku får raskt kalv i kua, som danner grunnlag for ny melkeproduksjon. Fordi NRF også er en kombinasjonsku som produserer både kjøtt og melk, så fordeles utslippene i tillegg på flere produktgrupper. Utslippene per produktenhet blir dermed lavere. Med andre ord har vi allerede en ku som er mer klimaeffektiv enn mange dominerende storfe-/melkeraser, eksempelvis Holstein.
NRF har oppnådd suksess i det internasjonale markedet og eksporteres i dag til mer enn 30 land. Bakgrunnen er det gode avlsarbeidet som har skapt et konkurransedyktig genetisk materiale. I 2018 startet vi opp prosjektet «Seleksjon på reduserte metanutslipp i NRF». Målet er å implementere metanutslipp inn i avlsarbeidet for å avle fram en enda mer klimaeffektiv ku som er like produktiv. Støtte til prosjektet ble gitt over jordbruksavtalen i 2017, og finansieringen var helt avgjørende for å kunne starte opp dette arbeidet.
Tung satsing på Big Data legger grunnlag for store utslippskutt
Internasjonalt er det få, om noen, andre aktører som har tilsvarende prosjekt. Vi har utstasjonert 17 metanmålere i fjøs i Trøndelag, på Ås og rundt Hamar. Disse gjør kontinuerlige målinger av alle dyrene i besetningen 2-5 ganger om dagen. Hver dag samles det opptil 200 målinger fra hver av enhetene. Mengden data, kontinuiteten i datainnsamlingen og samarbeidet på produsentnivå er svært spesielt i forskningssammenheng. Ved å satse tungt på innsamling av big data får vi gode og robuste forskningsresultat som legger grunnlaget for realisering av vesentlige utslippskutt.
Avlsarbeid er langsiktig arbeid innen biologiske systemer, og om vi skal lykkes i vårt arbeid er vi avhengig av stabile rammevilkår. Vi ser med bekymring på momenter i klimameldingen som vi mener svekker vårt prosjekt og tilsvarende fremtidige prosjekt. Dette er spesielt punktet som sier at tiltak som ikke kan bokføres i utslippsregnskapet per dags dato ikke skal være med i rapporteringa.
Vårt prosjekt faller innenfor de klimatiltakene som ikke kan bokføres nå. Likefremt kan vi med sikkerhet si at det vil få effekt. Videreføring av vårt tradisjonelle avlsarbeid er i seg selv et klimatiltak. Forbedringen på egenskapsnivå er på 1-2% årlig. Dette gir en mer effektiv produksjon som igjen fører til reduserte utslipp per produktenhet. Dette er imidlertid en indirekte klimaeffekt. Metanprosjektet vil gi en direkte klimaeffekt som kan adderes på allerede estimerte utslippskutt. I løpet av 2021 er dataflyten godt etablert slik at analyse- og forskningsarbeidet kan begynne. I 2024 er det forventet at det foreligger grunnlag for å selektere dyr med metanutslipp som egenskap, og vi vil da begynne å få direkte fremgang på genetisk nivå også for metanutslipp. Avl gir permanente effekter, og den genetiske fremgangen er kumulativ. Dvs. at den vokser for hver generasjon avlsdyr.
Vi mener at næringslivet må være en vesentlig del av løsningen på klimautfordringene, det er dermed svært viktig at næringslivets bidrag også tas med i rapporteringen av utslippskutt. Å se bort fra dette svekker mulighetene for å implementere ny forskning og kunnskap inn i vårt felles klimaarbeid. I tillegg mener vi at det vil gjøre det mindre attraktivt å gi støtte til fremtidige prosjekter tilsvarende vårt.
I tillegg svekker det vår motivasjon. En motivasjon som er essensiell i et arbeid hvor vi er avhengig av godt samarbeid med hele næringa, inkludert bonden. Signalene denne klimameldinga sender er nedslående for bøndene som bidrar i Geno sitt arbeid med datainnhenting.
Klimavennlig genmateriale eksportvare som gir grunnlag for verdiskaping i Norge
Potensialet til å fremavle klimavennlig genetikk ligger ikke bare i klimautslipp innenfor egne landegrenser, men innehar et vesentlig eksportpotensial. Metanprosjektet vekker internasjonal oppsikt, kravene til utslipp fra landbruket er store også internasjonalt, og gjennom å lykkes med å ta frem en enda mer klimavennlig ku, kan NRF bidra til reduserte utslipp globalt, samtidig som det skapes nye arbeidsplasser i Norge.
Danner grunnlag for utslippsreduksjoner i grovfôr
Data Geno samler inn i metanprosjektet deles fritt med andre forskningsaktører i næringa (Tine, Felleskjøpet etc.). Data vi samler inn på metan er det eneste av sitt slag i Norge, og som nevnt av usedvanlig stor størrelse internasjonalt. Andre klimatiltak i landbruket er avhengig av denne typen data for å gjøre nødvendig forsknings- og utredningsarbeid, herunder tilsetningsstoffer i fôr (NOP) og forbedret grovfôrkvalitet.
Forsknings- og utviklingsaktiviteter helt avhengig av offentlig støtte
For å realisere målene i Klimaplanen er samarbeid mellom næringsliv, forskning og det offentlige helt nødvendig. Næringslivet kan og vil være en del av løsningen på de globale klimautfordringene, og det kan danne grunnlag for omstilling og ny verdiskaping i Norge. For å lykkes med dette er det viktig at det legges til rette med risikoavlastning. Når klimameldinga legger til grunn at klimatiltak ikke kan gi økte subsidier er vi bekymret for mulighetene til å realisere det potensialet som ligger i tilsvarende prosjekter som Geno’s Metanprosjekt. I kapittel 3.3.5 som omhandler Stønad til teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon omtales ordninger gjennom Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Enova. Ingen av disse institusjonene har virkemidler som kan anvendes til gjennomføring av Metanprosjektet. Det må dermed tas høyde for at noen svært langsiktige og investeringstunge utviklingsprosjekter må kunne finansieres gjennom ekstra bevilgninger over jordbruksavtalen. Det vil gi vesentlige bidrag i det totale klimaregnskapet.
