God avl og god økonomi for storfebonden henger sammen. – Det å ha friske, fruktbare dyr som produserer godt med god utnyttelse av fôret gir bonden bedre økonomiske muligheter samt bedre vilkår for dyra, sier styreleder i Geno, Vegard Smenes.
Geno har blikket i fremtiden. – Vi ønsker å redusere klimaavtrykket i melkeproduksjonen med 10% innen 2035. Vi har, blant annet gjennom tilskuddsmidler, startet forskning for reduserte klimagasser. På nåværende tidspunkt ser vi gode muligheter for å avle for redusert metan fra NRF. Vi er også i oppstart av et fôreffektivitetsprosjekt der hver prosentenhet effektivisering kan spare melkebonden 40 millioner i året, forteller Smenes.
Slike prosjekt og satsninger koster. – For å få mer fart i avlen satser vi på embryoproduksjon som kan gi 20 prosent økt avlsframgang, der vi kan ha fokusert avl på de beste dyra i Norge. På den måten kan vi levere bedre okser ut i markedet. Satsingen vår tilsvarer en økt kostnad på 60 kr per sæddose til bonden, forklarer styrelederen.
Genos innspill:
- Geno SA ber om støtte til avl for klima og bærekraft på 25 millioner kroner årlig gjennom jordbruksavtalen, slik at bonden alene ikke må ta hele kostnaden.
- For å stimulere bonden til økt produksjon av både melk og kjøtt, noe som er bærekraftig, ber Geno SA om et klimatillegg på 5 kr pr. kg kjøtt fra dyr som er minst 50% NRF.
- I jordbruksavtalen finnes allerede en ordning med seminutjevningsmidler for å jevne ut kostnaden og gi lik pris på inseminering mellom fylkene. Tilskuddet kommer bonden direkte til gode. I ordninga er det en underdekning på 25 millioner kroner som bonden må ta i dag. Geno ber derfor om at tilskuddet seminutjevning økes med kr 25 millioner.
