Endring i beregning av avlsverdier for melkeegenskaper

Lesetid: ca 1 min

Mot slutten av uka/i begynnelsen av neste uke innføres endring i beregning av avlsverdier for melkeegenskaper. Dette kan føre til at avlsverdiene endrer seg noe mer enn vanlig.

Bilde av jur på ku som melkes i melkerobot
Foto: Rasmus Lang-Ree

En del kommer til å se større endringer i avlsverdier hos noen dyr etter avlsverdiberegningen som er klar rundt slutten av uka/i begynnelsen av neste uke. 

Årsaken er at vi innfører noen endringer i beregningen av avlsverdier for melkeegenskapene, som omfatter kg melk, kg protein, kg fett, proteinprosent, fettprosent og celletall.

Dette bidrar til sikrere indekser og større avlsframgang.

Endringer 

I de nye beregningene er det en mer nøyaktig korrigering for melkesystem og krysningsfrodighet (heterosis). I tillegg inkluderes data fra flere laktasjoner. Denne økes fra tre til fem laktasjoner per ku.

Korrigering for melkesystem og krysningsfrodighet

I de statistiske modellene som brukes i beregning av avlsverdier for melkeegenskapene, korrigerer vi fra nå for både melkesystem og samspillet mellom melkesystem og laktasjonsnummer. 

Årsaken er at kyr melket i robot i gjennomsnitt melker mer enn kyr i andre melkesystemer. Denne forskjellen er imidlertid mindre for kyr i første laktasjon.

Bruk av Viking Rød-okser gir heterosis som følge av økt heterozygotigrad. Dette er fordi disse oksene er mindre i slekt med NRF-populasjonen enn NRF-oksene. Vi korrigerer fra nå for heterosis ved hjelp av genotypeinformasjon om heterozygotigrad.

Høyere arvegrader

Med de nye modellene øker arvegraden for kg melk, kg protein, kg fett og celletall med 2-4 prosentpoeng, mens den for proteinprosent øker med cirka ti prosentpoeng. Arvbarheten for fettprosent er uendret.

Les mer om endring for melkeegenskapene i Buskap 2-22 her 

Ordforklaring

Heterozygotigrad: I hvor stor andel av genparene det er to forskjellige varianter av genet (alleler).

Heterosis (krysningsfrodighet): Når man krysser inn avlsmateriale fra andre populasjoner vil med stor sannsynlighet den beste genvarianten komme til uttrykk. Derfor kan avkommet yte bedre enn det den additive genetiske effekten (avlsverdien) skulle tilsi. Summen av dominanseffektene for hvert gen kalles heterosis eller krysningsfrodighet. Heterosis skyldes økt heterozygoti.

Arvegrad/arvbarhet: Et mål på hvor stor del av den fenotypiske variasjonen som skyldes arv. Den varierer mellom 0 og 1. Er arvegraden null betyr det at all variasjon i fenotyper mellom dyr kommer fra miljøet. Er arvegraden 1 betyr det at all variasjon mellom dyr kommer fra genene.

Indeks: En indeks er en standardisert avlsverdi, som er presentert som et avvik fra gjennomsnittet i populasjonen eller en bestemt referansepopulasjon.