Hvorfor benytte semin?

Lesetid: ca 4 min

Bruken av semin er med på å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den beste avlsmessige kvalitet.

 

Mange fjøs bygges om, eller det bygges nytt, med tanke på en framtidsrettet produksjon. I mange fjøs settes det også inn mjølkerobot. Da er det viktig at kumaterialet er av beste kvalitet. Dette er mulig gjennom bruk av semin.

Verdien av avlsframgang

Det ligger mange års avlsarbeid bak der NRF-kua er i dag. Et velorganisert avlsopplegg der medlemmene har hatt god oppslutning om de tiltak som har vært gjennomført, har vært viktig. Ikke minst har en god oppslutning til Kukontrollen gitt oss mulighet til å drive et effektivt avlsarbeid på alle egenskaper i avlsmålet.

Data fra Kukontrollen viser at avkom etter semin i gjennomsnitt presterer bedre enn avkom etter gardsokse. Se forskjellene i tabellen under.

Tabell_semin.JPG

Utnytt potensialet i besetningen din

Med semin har man alltid tilgang på de beste oksene og kan lage optimale kombinasjoner for hver ku ved hjelp av Geno avlsplan. Dermed brukes flere forskjellige okser i besetningen. Ved bruk av gårdsokse satser man alt på ett kort og mister også muligheten til å lage optimale kombinasjoner. Velger man å bruke gårdsokse, finnes det ingen informasjon om hvilke egenskaper oksen er god og dårlig på, og man risikerer å benytte en okse med kritisk dårlige egenskaper på veldig mange dyr.

Semin og økonomi

Å beregne tapet ved bruk av gårdsokse er krevende. Tapet vil variere med hvilken kvalitet det er på oksen som benyttes. En gårdsokse er i gjennomsnitt 15 avlsverdipoeng dårligere enn en eliteokse i samlet avlsverdi. Beregninger gjort tidligere viser at man taper om lag kr 1250,- per paring med gårdsokse. I Kukontrollen utgjør kostnadene til semin 3,2 prosent av de totale kostnadene i mjølkeproduksjonen.

Å håndtere en okse er ingen spøk

Å ha gårdsokse gående blant kviger eller kyr kan være en risiko da oksen kan se på de som er røktere i fjøset som inntrengere i hans revir. Det er dessverre alt for mange tragiske ulykker med okse blant kyr, som kunne vært unngått.

Det er heller ikke uproblematisk å sende oksen i inn i kvigebingen eller kviger inn til oksen. Stor rideaktivitet kan gi skader på bein og kryss. Bruk av fangfront i kvigebinge gir en vinn-vinn-situasjon der insemineringen kan foregå på en enkel og trygg måte for alle parter.

Planlegging og forutsigbarhet

God forberedelse i forhold til kalving er viktig. Ikke minst må kua avlates på riktig tidspunkt for at kuas laktasjon skal bli best mulig. Riktig hold på dyra ved kalving er viktig for brunst og drektighet etter kalving. Å vite riktig tidspunkt for kalving er derfor verdifullt.

Hvis det er planlagt livdyrsalg oppnår man bedre priser på dyr med god avlsverdi. Regelverket i Nortura tilsier ett visst kronebeløp per avlsverdipoeng.

Inseminering i beitesesongen kan være en utfordring. Mange har kvigene ute på beite på sommeren og synes det er vanskelig med inseminering i den perioden. En fôrhekk med fangfront for fiksering av kviger ved inseminering er en god løsning her. Andre har veldig gode erfaringer med å la de aktuelle kvigene gå med kuflokken denne perioden. Planlegg derfor å inseminere flest mulig rett før beiteslipp og rett etter hjemkomst.

Hjelp til brunstkontroll

Brunstkontroll er for mange vanskelig. Det kan være flere årsaker til dette, men ofte er tidsfaktoren kritisk. Å observere brunst krever at man bruker tid og at man er planmessig i noteringene av alle hendelser tilknyttet brunst (sliming, blødning og fysiske tegn).

Det finnes hjelpemidler for de som synes tidsfaktoren med brunstkontroll er kritisk eller som synes det er vanskelig å holde oversikt. Aktivitetsmålere er tatt i bruk i mange fjøs og andelen som benytter seg av dette hjelpemidlet øker for hvert år. Her registreres og lagres all aktivitet i kuflokken. Bruker får beskjed om avvikende aktivitet (brunst) via pc eller en annen styringsenhet. Flere melkesystemer har integrerte aktivitetsmålere og mange velger denne løsningen.

Les mer om bruk av aktivitetsmåler her

Hvis brunst observeres og kua insemineres men kalven uteblir, er det hjelp å få. Ta kontakt med din praktiserende veterinær, Geno eller din Tine-rådgiver så kan vedkomne bidra med råd for bedre fruktbarhet i fjøset. Å legge en plan for månedlige besøk av veterinær der drektighetskontroll og eventuelt seksuell helsekontroll utføres, er svært nyttig.