Gå til Tekst
Gå til Tekst
Bruk av aktivitetsmåler

Bruk av aktivitetsmåler

Aktivitetsmåler er en lønnsom investering for de fleste. En finner flere brunster enn ved visuell brunstkontroll, også svake og stille brunster. 

Det er lettere å bestemme riktig inseminasjonstidspunkt, og en sparer både tid og penger. Lønnsomheten i investeringen beror på den enkelte besetnings forbedringspotensial når det gjelder fruktbarhet.

God fruktbarhet øker lønnsomheten

De fleste mjølkeprodusenter har som mål å få én kalv i året per ku, et gjennomsnittlig kalvingsintervall på ca. 12 måneder. Det er god økonomi i god fruktbarhet og tapene kan bli ganske store dersom fruktbarheten svikter.

 

Dårlig fruktbarhet fører til:

  • Mer utsjalting og store rekrutteringskostnader. Bonden kan bli overstyrt med hensyn til utrangering. En risikerer å måtte beholde dårlige dyr fordi en er tvunget til å sjalte ut gode dyr fordi de ikke tar kalv.
  • Mindre melk og færre spedkalver per ku ved lange kalvingsintervaller
  • Flere inseminasjoner ved mye omløp
  • Mer frustrasjon og ekstra arbeid

På bakgrunn av disse faktorene har Geno beregnet at tap/gevinst per enhet FS-tall per ku ligger på ca. 30 kr per år. Beregninger viser også at forlenget kalvingsintervall utover 12–12,5 måneder betyr et tap på ca. 30 kr per dag og dyr. Når det gjelder kvigene er det mest lønnsomt å starte inseminasjon når de er mellom 14–16 måneder gamle. Det er en fordel at kvigene da har et brystmål på ca. 165–170 cm. (tilsvarer ca. 400 kg) og er i middels hold (3–3,75). Anbefalt innkalvingsalder er når kvigene er 24–25 måneder gamle.

 

Forsinket innkalvingsalder medfører:

  • Større fôrings-/oppdrettskostnader
  • Tapte mjølkeinntekter, kviga kommer senere i produksjon
  • Større plassbehov, plassen kunne kanskje vært utnyttet mer effektivt
  • Merarbeid

Det er vanskelig å sette tall på disse kostnadene, men tapet ved forsinket innkalvingsalder vil ligge på 15–30 kr per dag og dyr. God investering ved lave FS-tall. Landsgjennomsnittet for FS-tall har i de senere åra ligget på ca. 60. Dersom vi tar et regneeksempel med 30 førstegangsinseminerte dyr og et FS-tall på 30, vil dette medføre et tap på ca. 27 000 kr for ett år. Dersom dette lave FS-tallet er vedvarende, kan det dreie seg om årlige tap på 25–30 000 kr

 

Greier en å heve FS-tallet ved hjelp av en aktivitetsmåler, slik mange gjør, vil en slik investering være meget gunstig. Investering i for eksempel Heatime RuminAct til et fjøs med ca. 30 kyr/kviger vil være ca. 62 000 kr. Dersom en regner en avskrivingstid på 8 år vil dette medføre en årlig kostnad på bortimot 8 000 kr. I forhold til beregnet tap ved FS-tall på 30 over år vil det være et potensial for en årlig gevinst på inntil 19 000 kr, dersom en greier å forbedre fruktbarheten.

Kvigefruktbarhet – ekstra gevinst

Innkalvingsalderen på kvigene er ikke direkte inkludert i beregningen av FS-tall, og forbedring av denne kommer eventuelt i tillegg. Gjennomsnittlig innkalvingsalder i Norge er 25,8 måneder. Vi kan kalkulere med at eksempelbesetningen har 10 kviger med en innkalvingsalder på 28 måneder. Ved hjelp av aktivtetsmåler greier besetningen å komme ned på 26 måneder. Ekstra inntjening vil da kunne beløpe seg til 9 000–18 000 kr for ett år.

Kalv i kua gir penger i pungen

Alle tapstallene som her er angitt er basert på gjennomsnittsberegninger. Tap/gevinst vil variere en del fra besetning til besetning på grunn av ulike forutsetninger, driftsforhold, ytelse etc. Men uansett er det mye penger å hente ved forbedring av fruktbarheten. I besetninger med middels eller god fruktbarhet må en også være på vakt for å opprettholde status. Fallhøyden kan være stor og kostbar. Aktivitetsmåler vil i de aller fleste besetninger bidra til en sikrere brunstkontroll og bedre fruktbarhetstall. Graden av lønnsomheten i investeringen vil naturligvis være avhengig av  forbedringspotensialet i den enkelte besetningen.


Til toppen