Gå til Tekst
Gå til Tekst
Rideindikatorer

Rideindikatorer

Rideindikatorer er et enklere og rimeligere alternativ til aktivitetsmålere og vil være et godt hjelpemiddel i mange besetninger.

Det sikreste tegn på brunst er at kua står for okse eller andre kyr som vil ri. Ved inseminasjon oppnås de beste resultatene på kyr som står når de blir ridd på. Ikke sjelden ser vi at hårlaget er nesten avslitt eller at kua er litt sår øverst på halen etter å ha blitt ridd på flere ganger. Dette er imidlertid for usikkert til å brukes som tegn på brunst, og i dag tilbys det ulike rideindikatorer som gjør det lettere å avlese om et dyr er blitt ridd på.

 

Indikatorene settes på dyret før det skal insemineres, og deretter om lag 18 dager etter inseminasjon for å fange opp eventuelle omløp.

Maling/fargestift

Mange bønder, ikke minst i Irland og USA, bruker maling eller en fargestift som et hjelpemiddel for å teste brunst. En fargestripe på ca 20 x 5 cm påføres halerota på dyr som skal insemineres. På dyr med langt hårlag bør en eventuelt klippe bort noe hår før påføring. Stripen bør sjekkes minimum et par ganger daglig. Dersom fargestripen er skubbet vekk eller tydelig «revet opp», er det et tegn på at dyrene er ridd på og at de er brunstige. Jo mer som er fjernet av fargen, jo sikrere tegn er det på at kua har vært i ståbrunst.

Estrotect

Basert på samme prinsipp som for maling blir det også markedsført «klistremerker» som ligner på skrapelodd og som festes foran halerota. For at lappene skal sitte godt, er det viktig med børsting og skikkelig rengjøring av hårlaget. Ved ridning skrapes overflaten bort og det kommer fram en intens rødfarge som er lett å se på avstand, særlig etter flere gangers oppritt.

 

Kamar brunstdetektor

For å registrere ridning markedsføres det også en type klistrelapper med en fargeampulle montert i en plastpute. Lappene festes på halerota til dyr som skal insemineres. Ved ridning presses fargen ut av fargeampullen slik at den blir lett synlig på avstand. Blant annet amerikanske undersøkelser har vist at utslag på disse indikatorene tilsier reell brunst i 80 prosent av tilfellene og at ca 80 prosent av brunstene blir registrert ved hjelp av denne metoden. Et problem er at merkene kan falle av, særlig dersom dyrene ikke klippes før tilhefting.

Feilkilder

En feilkilde ved bruk av rideindikatorer kan være at dyr kan bli ridd på selv om de ikke er brunstige, simpelthen fordi de ikke kommer seg unna, for eksempel i en trang fôrhekk. Videre er det en del dyr som ikke står for oppritt selv om de har eggløsning og åpenbart må ha vært brunstige i forkant.

 

Rideaktiviteten er også avhengig av det underlaget som kyrne tilbys. Dyr på glatte betonggulv eller spalteplank kan ofte ha mindre brunst-/rideaktivitet enn dyr som tilbys et bedre underlag. Kubørster og busker/trær på beite kan også påvirke resultatet ved at fargen blir avskrapt eller at ampuller/klistermerker faller av.

 

De ulike rideindikatorene kan være nyttige hjelpemidler i brunstkontrollen, men det er viktig å følge opp med vanlig brunstkontroll for å unngå feilregistreringer.


Til toppen