Gå til Tekst
Gå til Tekst
Fruktbarhetsmål

Fruktbarhetsmål

Når en skal kartlegge status i egen besetning, er det nyttig å studere ulike mål på fruktbarheten. I tabellen nedenfor er det angitt noen fruktbarhetsmål med gjennomsnittstall for norske besetninger (2007). 

Fruktbarhetsmål Landsgjennomsnitt
FS-tall 57
Kalvingsinternvall 12,6 måneder
KFI-intervall 85 dager
KSI-intervall 107 dager
Insemineringsperiode 22 dager
Ant. ins. per påbegynt ku 1,7
Ikke omløp (i.o.-%) etter 60 dager (korr.) 72,4
Alder ved første kalving 25,7 måneder

 

FS-tall

FS-tallet er en indeks som gir et samlebilde av fruktbarheten i en besetning. Det beregnes rullerende for hver måned og omfatter resultater for ett år om gangen.

 

I de siste årene har FS-tallet ligget på ca 60 i gjennomsnitt for hele landet, men det kan variere helt fra 0 til over 100 for enkeltbesetninger. Ligger FS-tallet lavere enn ca 35, er det uttrykk for relativt store problemer med fruktbarheten. Særlig i små besetninger må tallene brukes med kritisk blikk, siden enkeltindivid kan få stor betydning.

 

I beregningen av FS-tallet inngår følgende:

  • Ikke-omløpsprosent (i.o.-%) etter 56 dager.
  • Antall inseminasjoner som er utført i gjennomsnitt per ku/kvige.
  • Gjennomsnittsavstand fra kalving til siste inseminasjon.
  • Utsjaltinger på grunn av ufruktbarhet.

FS-tallet påvirkes i relativt sterk grad av avstanden fra kalving til siste inseminasjon. Er det mye omløp og det kreves mange inseminasjoner for å få kyrne drektige, vil det trekke ned FS-tallet. Dersom flere dyr i besetningen er sjaltet ut på grunn av ufruktbarhet, vil også det påvirke FS-tallet i negativ retning.

KFI- og KSI-intervall

Avstanden fra kalving til første inseminasjon (KFI), henholdsvis siste inseminasjon (KSI), beregnes som gjennomsnitt for kyr i første laktasjon og samlet for kyr i senere laktasjoner. KFI- og KSI-intervall beregnes dessuten som gjennomsnitt for alle kyr i besetningen. Begge disse talla sier en god del om fruktbarheten i besetningen.

 

Lang avstand fra kalving til inseminasjon fører automatisk til lange kalvingsintervaller. På landsbasis har KFI-intervallet i gjennomsnitt ligget på ca 85 dager de siste årene, med noe lengre intervall for kyr i første laktasjon og noe kortere intervall for eldre kyr.

 

KFI i gjennomsnitt for enkeltbesetninger bør ikke være lavere enn ca 60 dager. På enkeltkyr anbefaler vi en ventetid på minst 6 uker før en begynner å inseminere. KSI-intervallet, i gjennomsnitt for landet, har de siste årene ligget på 105-108 dager.

Alder ved første kalving (Innkalvingsalder)

Innkalvingsalderen på kvigene har i stor grad sammenheng med når kvigene blir inseminert første gang. Gjennomsnittet for landet ligger på ca 25,7 måneder.

Kalvingsintervall

En kalv per ku per år er et mål for mange produsenter. Det tilsier et kalvingsintervall på ca 12 måneder. Mange produsenter når ikke dette målet, og på landsbasis er kalvingsintervallet ca 12,6 måneder. Likevel er dette betydelig kortere enn i de fleste land vi kan sammenlikne oss med.

Antall inseminasjoner per påbegynt ku/kvige

Antall inseminasjoner per påbegynt ku/kvige gir en pekepinn på hvor effektivt inseminasjonsarbeidet er i besetningen. Av ulike grunner fører ikke alle inseminasjoner til drektighet og kua eller kviga må insemineres på nytt en eller flere ganger. I Norge blir det i gjennomsnitt brukt 1,6 - 1,7 inseminasjoner per påbegynt ku/kvige.

Ikke-omløpsprosent

Ikke-omløpsprosent (I.O.-%) er den prosentvise andel av inseminerte kyr som ikke er registrert med ny inseminasjon (omløp) etter en definert periode. Siden brunstsyklus på ku er ca. 21 dager, vil de fleste omløp komme ca 3 uker etter første inseminasjon.

 

Ofte ser ikke bonden brunst på tomme dyr 21 dager etter inseminasjon, men kanskje først etter 42 dager og inseminerer på nytt da. Andre ganger kan kua bli drektig, men mister fosteret, kommer i ny brunst og blir ominseminert uregelmessig i forhold til en tidligere inseminasjon.

 

Vi oppgir ofte I.O.-% etter 60 dager, men i noen sammenhenger beregner vi den for eksempel etter 30 eller 90 dager, og i forbindelse med utregninger av avlsverdier for fruktbarhet brukes I.O.% etter 56 dager. I.O.% har vist seg å være et nyttig uttrykk for fruktbarhet, og det brukes over hele verden.

Drektighetsprosent

Drektighetsprosenten er et sikkert mål på resultat etter inseminasjon. Den kan angis som resultat etter en eller flere inseminasjoner. Siden ikke alle dyr blir drektighetsundersøkt og resultat etter drektighetsundersøkelse ikke alltid blir registrert i kukontrollen, er bruken av dette fruktbarhetsmålet relativt begrenset.

Hvor finner du de ulike fruktbarhetsmål?

De som bruker Helseweben til Tine eller dataprogrammet Geno Fruktbarhetskalender kan til enhver tid finne oppdatert FS-tall og flere andre fruktbarhetsmål for besetningen. FS-tallet angis også på årsutskriften som kommer i månedsskiftet januar/februar. På årsutskriften for den enkelte besetning er FS-tallet klassifisert i følgende tre kategorier: svakt (<40), middels (40-80) og godt (>80).


Til toppen