Gå til Tekst
Gå til Tekst
Tilbakeholdt etterbyrd

Tilbakeholdt etterbyrd

Tilbakeholdt etterbyrd opptrer etter 3-10 prosent av alle kalvinger. I det følgende er årsaksforhold, disponerende faktorer, betydning og behandling belyst.

Børbetennelse kan komme som følge av tilbakeholdt etterbyrd og beskrives derfor også i denne sammenheng.

Fysiologiske forhold ved kalving

Fosterhinnene eller etterbyrden løsner fra børen normalt i løpet av de første 12 timer etter kalving. Hos storfe er løsning av fosterhinnene en relativt langsom prosess som påbegynnes allerede før kalving. Hormoner produsert i siste del av drektigheten gjør at fosterhinnene «modnes» slik at de løsner etter kalving.

 

I svært sjeldne tilfeller skjer denne modningen for fort, slik at fosterhinnene løsner før fødselen med den følge at kalven er dødfødt.

Det er i særlig grad østrogener (parallelt med bortfall av progesteron) som er ansvarlig for modningen, men også prostaglandiner medvirker. Modningen innebærer at fosterhinnenes spredte knuteformige forbindelse med børslimhinnen gradvis svekkes. På denne måten blir det en mindre fast forbindelse mellom bør og fosterhinner.

 

Etter kalving vil blodtilførselen til børen reduseres raskt. Dette sammen med børens raske sammentrekning etter fødselen gjør at fosterhinnene løsner og glir ut av kjønnsorganene. Deretter «lukker» børhalsen seg og vil under normale forhold være lukket fire dager etter kalving.

 

Børen vil etter kalving trekkes raskt sammen, men den når ikke sin «normale» størrelse før etter 3-4 uker. I denne perioden vil det også komme flytninger i form av blodtilblandet slim som er siste rest av fosterhinner, avstøtt børslimhinne og vev i forbindelse med reparasjon av slimhinnesår.

 

I forbindelse med kalving vil det alltid skje en bakteriell vekst i børinnholdet. Kyrne vil som oftest renses for disse bakteriene ved hjelp av eget immunforsvar, og sju uker etter kalving vil børen hos de fleste kyr være fri for bakterier.

 

Tilbakeholdt etterbyrd er definisjonen på den unormale tilstanden som oppstår når fosterhinnene ikke er løsnet i løpet av 12 timer etter kalving. Dette skjer hos 3-10 prosent av alle kyr og kviger, men frekvensen kan bli langt høyere i enkelte besetninger. Som oftest er det lett å sette diagnosen i det fosterhinnene henger ut av de ytre kjønnsorganene. I sjeldnere tilfelle vil de tilbakeholdte fosterhinnene i sin helhet finnes inne i børen og skjeden.

Årsaker – disponerende faktorer ved tilbakeholdt etterbyrd

Tilbakeholdt etterbyrd er snarere et symptom på sjukdom enn en sjukdom i seg sjøl. Det er ingen klare årsaksforhold til tilstanden, men det fins flere disponerende faktorer. Alle forhold som gjør at de nevnte fysiologiske hendelser i forbindelse med kalving påvirkes, kan alene eller i samspill framkalle tilbakeholdt etterbyrd.

 

Generell hygiene er en faktor av betydning. Det er en større frekvens av tilbakeholdt etterbyrd i besetninger der det kan påvises bakterier/ infeksjoner i kjønnsorganene. All form for fødselshjelp, inkludert fødselsinduksjon, er disponerende faktor. Likedan medfører tvillingfødsler ofte tilbakeholdt etterbyrd sjøl om det ikke har vært nødvendig med fødselshjelp. Dødfødsler og abort er andre risikofaktorer.

 

Kyr som får mjølkefeber har større risiko for tilbakeholdt etterbyrd, og eldre kyr får lettere tilbakeholdt etterbyrd enn yngre kyr. Videre vil kyr som har hatt tilbakeholdt etterbyrd én gang ha større risiko for å få det ved senere kalvinger.

 

Når det gjelder fôring, synes både for lav og for høy energitilførsel å disponere, samt for lav tilførsel av vitaminer og mineraler, for eksempel selén. Overfôring med protein er også uheldig.

Hvilken betydning har tilbakeholdt etterbyrd?

En tilbakholdt etterbyrd betyr ikke i seg sjøl så mye. Undersøkelser viser at kviger kan få noe lavere drektighetsprosent ved inseminering, mens fruktbarheten hos kyr i liten grad påvirkes. Dette forutsetter imidlertid at det ikke inntreffer komplikasjoner.

 

Tilbakeholdt etterbyrd disponerer for børbetennelse, og dersom denne tilstanden oppstår kan fruktbarheten påvirkes i større grad.

Hvordan behandles tilbakeholdt etterbyrd?

Tilbakeholdt etterbyrd har tradisjonelt vært behandlet ved at veterinæren har fjernet fosterhinnene og gitt en lokal antibiotikabehandling i børen. Slik behandling har oftest blitt foretatt i løpet av de første to døgn etter kalving. Det er imidlertid diskutabelt om denne form for behandling er den eneste rette.

 

Nyere undersøkelser viser at man med fordel kan unnlate å fjerne etterbyrden. Den vil da løsne av seg sjøl i løpet av 9-12 dager. Dette forutsetter at kua ikke får feber eller blir allment påkjent. Dersom kua får feber og tegn på børbetennelse må det behandles med antibiotika. Videre må man alltid ha i bakhodet muligheten for en ekstra kalv i børen. I slike tilfeller vil kua ofte ha trengninger.

 

Veterinær bør i alle tilfelle kontaktes ved feber, nedsatt matlyst og illeluktende flytninger ut over tre uker.


Til toppen