Gå til Tekst
Gå til Tekst
Eggstokkcyster

Eggstokkcyster

Cyster er generelt ikke noe stort problem i norsk storfehold. Det kan likevel opptre som et problem i enkelte besetninger, kanskje i enkelte år. Fôringa er sannsynligvis den viktigste årsaksfaktoren og denne er det mulig å gjøre noe med. 

Cyste betyr væskefylt blære, og eggstokkcyster er væskefylte blærer på eggstokken.

 

Eggstokkcyster oppstår ved at ei moden eggblære som skal briste og gi eggløsning ikke brister, men fortsetter å vokse. Det som skjer videre med cysten kan variere. Noen cyster brister etter hvert av seg sjøl og brunstsyklus gjenopptas. Dersom de ikke brister, kan det bli flere cyster og de kan også få innvekst av andre typer celler som gjør at de vanskelig avheles uten behandling.

 

Tidlig etter kalving er det normalt med cyster som leges av seg selv. Cyster som oppstår senere i laktasjonen kan kreve behandling av veterinær.

 

Eggstokkcyster er ikke noe stort problem i norske storfebesetninger. På helsekortet er det de siste årene registrert behandling av 1-2 prosent av kyrne. I enkelte besetninger kan likevel cyster være et besetningsproblem. Årsakene til cyster er noe uklare, men disponerende faktorer og mulige årsaksforhold skal i det følgende belyses.

Flere typer eggstokkcyster

Eggstokkcyster, heretter kalt cyster, oppstår ved at en moden eggblære ikke brister, altså at det ikke skjer eggløsning. Den direkte årsaken til dette er at normal frisetting av hormonet LH i hypofysen uteblir. Dette hormonet er nødvendig for at eggblæren skal briste og at eggløsning derved skal finne sted. Hvorfor LH-frisettingen uteblir, er mer uklart og det kan være flere disponerende faktorer.

 

Cyster på eggstokken kan oppdages når kua undersøkes rektalt. En cyste kjennes som en væskefylt blære. Enkelte ganger kan det være vanskelig å avgjøre om det er cyster på eggstokken eller ikke. En cyste er definert som en væskefylt blære med diameter større enn 25 mm og som har denne størrelsen i minst 10 dager. Gjentatt undersøkelse kan være nødvendig for å stille en sikker diagnose. Ikke sjelden er det flere cyster til stede samtidig, enten på den ene eggstokken eller på begge.

 

Hva som skjer med en cyste kan variere. I noen tilfelle er det kun snakk om en forsinket eggløsning. Da vil eggstokkfunksjonen normaliseres etter at forsinket eggløsning har funnet sted. I dette tilfellet er det ikke snakk om en ekte cyste, men tilfellet kan i praksis oppleves ved at kua ikke tar seg ved inseminasjon.

 

Den neste muligheten er at det oppstår en virkelig cyste. Denne kan avheles av seg sjøl uten behandling. Dette skjer hos relativt mange kyr i løpet av de første tre månedene etter kalving. I disse tilfellene blir kanskje ikke cystene registrert da de ikke medfører problemer. Den reelle forekomsten av cyster er derfor sannsynligvis en god del høyere enn det antallet som blir behandlet.

 

I de tilfellene cystene ikke tilbakedannes av seg sjøl kan cystene forbli uforandret over tid, de kan vokse eller det kan oppstå flere cyster etter hvert. I noen av cystene vil det vokse inn såkalt luteinvev som tilsvarer cellene i det gule legemet. Hvilken av disse utviklingene cysten tar, har lite å si. Felles for dem er at de krever behandling. Det er imidlertid vanskelig å skille de to typene fra hverandre, og behandlingen kan være den samme.

Symptomer

I mange tilfeller vil symptomet være at kua ikke viser brunst. Dersom cysten avheler av seg sjøl innen rimelig tid, byr ikke dette på problemer. Problem blir det derimot når kua ikke viser brunst i flere måneder etter kalving. Videre kan det bli problemer dersom kua insemineres og den ikke blir drektig, men heller ikke viser brunst. Man kan mistolke kua til å være drektig.

 

I noen få tilfeller kan kua bli såkalt «brølerku» som viser sterk brunstoppførsel kontinuerlig. Dersom cystene forblir ubehandlet over lengre tid vil kua få cystepreg med hovne ytre kjønnsorganer, uregelmessig sliming, slappe bekkenbånd og høyt ansatt hale.

 

Kyr som står med cyster i lengre tid vil få varige forandringer i børen ved at denne blir slapp, slimholdig og får avkortede børhorn. I slike tilfelle er prognosen dårlig.

Behandling

Tidligere var det vanlig å behandle cyster ved å klemme dem. På denne måten sprakk de og muligheten for helbredelse var til stede. Denne metoden brukes nå i svært liten grad da det finnes medikamenter som gir bedre resultat. Den gamle metoden med utklemming kunne også føre til små skader med påfølgende sammenvoksninger og senere fruktbarhetsproblemer.

 

Den mest vanlige behandlingen nå er å gi kyrne en hormoninjeksjon som frisetter LH. Dette fører til at cysten tilbakedannes og at eggstokkfunksjonen gjenopprettes. Det kan være aktuelt å kombinere denne behandlingen med et annet hormon, prostaglandin, som tilbakedanner cellestrukturer tilsvarende det gule legemet i cysten.

Det er imidlertid vanskelig å stille sikker diagnose når det gjelder denne cysteformen, og kominasjonbehandling har i feltforsøk ikke gitt bedre resultater enn frisettende hormonbehandling alene. Dersom det foreligger mjølkeprøve som viser høyt progesteronnivå, kan det likevel være aktuelt å bruke kombinasjonsbehandling. Dette blir opp til behandlende veterinær å avgjøre.

 

Det er relativt god prognose når behandlingen innledes i tide. De fleste kyr viser brunst i løpet av de fire første ukene etter behandling, og om lag halvparten blir drektige ved inseminasjon på denne brunsten.

Forekomst

De fleste cyster oppstår i perioden to til seks uker etter kalving. Hos ca 75 prosent av kyrne dannes cystene i forbindelse med oppvekst av den første eggblæren etter kalving, altså det som skulle blitt den første brunsten etter kalving. Hos de resterende kyrne oppstår cystene etter en eller flere forutgående brunster. Cyster er vanligst hos mjølkekyr og er lite registrert hos kjøttfe.

 

Risikoen for å få cyster øker med alderen og det registreres således svært lite cyster hos kviger og førstekalvere. De fleste tilfellene registreres i perioden november til mars, og lite mosjon og lite lys synes å virke disponerende. Arv spiller en viss rolle, men arvbarheten er lav.

 

Videre er det klart flere tilfeller av cyster hos kyr med ketose. Det har vært en teori at sterk fôring, særlig med protein, har vært disponerende faktor og at høytytende kyr er mest utsatt. Dette er absolutt diskutabelt. Det er imidlertid andre forhold ved fôringa som kan virke inn på forekomsten av cyster.

 

I en undersøkelse foretatt av Arne Ola Refsdal ble det vist en tydelig sammenheng mellom vekttap etter kalving og cysteforekomst. Kyr i moderat hold ved kalving og relativt lite vekttap etter kalving var mindre tilbøyelige til å få cyster enn kyr som var feite ved kalving og som mjølket mye av holdet.

 

Ketoner i blodet øker ved negativ energibalanse når kyrne må tære på kroppsreservene. Blir ketonnivået høyt nok, viser dette seg som klinisk ketose. Den nevnte undersøkelsen viste også at cystekyr hadde høyere nivå av ketonlegemer i blodet etter kalving enn de som ikke fikk cyster. Kyrne med cyster hadde i tillegg høyere fettprosent i mjølka, noe som er et tegn på at disse dyra i større grad bryter ned kroppsfettet, og derved også har større tendens til å utvikle ketose.

 

En ikke avsluttet undersøkelse om selén kan tyde på at lavt innhold av selén i sinperioden kan gi større forekomst av cyster ved neste kalving.

Konklusjon

Cyster er generelt ikke noe stort problem i norsk storfehold. Det kan likevel opptre som et problem i enkelte besetninger, kanskje i enkelte år. Det er da viktig å være klar over at fôringa sannsynligvis er den viktigste årsaksfaktoren, og denne er det mulig å gjøre noe med.

 

De kyrne som er i godt hold ved kalving og som får stort vekttap i de «kritiske» tre måndene etter kalving, er i risikogruppen for å utvikle cyster. Det kan være greit å benytte seg av holdvurdering for enkelt å kontrollere vekttapet.

 

Holdvurdering er en enkel metode der man ser og kjenner på noen knokler hvor godt de føles og synes. Det går an å spørre fagfolk som er innom om veiledning. Ei ku som har kalvet vil gå noe ned i vekt, men man må unngå at den går ned så mye at den taper mer enn ¾ - 1 holdpoeng i løpet av de første to månedene. Ved denne tida bør energibalansen bli positiv og vekttapet stoppe. I tillegg kan det være gunstig å gi kviger og sinkyr mineraltilskudd for å sikre tilstrekkelig seléntilførsel.

 

For å unngå at cyster som oppstår etter inseminasjon gir en følelse av «falsk drektighet», anbefales at drektighetskontroll foretas regelmessig. Det kan også være lurt å få undersøkt de kyrne som ikke har vist brunst 6-7 uker etter kalving slik at eventuell behandling kan iverksettes. Jo lenger kyrne står med ubehandlet cyste, jo dårligere blir prognosen.


Til toppen