Gå til Tekst
Gå til Tekst
Urea og protein

Urea og protein

Ureamålinger sier deg om du har lykkes med å få til en balansert fôring, noe som er grunnlaget for kyrnes produksjon, helse og fruktbarhet.

Ureamålinger er først og fremst et verktøy til hjelp i fôrplanleggingen, og er derved et nyttig hjelpemiddel til å oppnå optimal produksjon.

 

Urea dannes fra protein som blir nedbrutt i vomma, men som ikke kan nyttiggjøres der. Ved optimal fôring vil man ha ureaverdier innenfor et visst område. Urea kan måles både i blod og mjølk.

  • Lave ureaverdier i mjølk tilsier at PBV-innholdet i fôret er for lavt.
  • Normale ureaverdier i mjølk tilsier at PBV-innholdet i fôret er på riktig nivå.

Høye ureaverdier i mjølk kan ha to årsaker:

  • Fôret inneholder et overskudd av nedbrytbart protein.
  • Fôret inneholder for lite energi til at nedbrutt protein kan nyttiggjøres.

Ureaverdien i mjølk sier derfor mye om fôrets innhold av protein, og til en viss grad noe om energiinnholdet.

 

For bonden er opplysning om mjølkas ureainnhold et nyttig hjelpemiddel når det gjelder å sette sammen en optimal fôrrasjon. Ved overgang fra ett fôrslag til et annet, og ved varierende grovfôrkvalitet, er det aktuelt å justere kraftfôrtype og -mengde. Ureaverdien gir informasjon som kan være grunnlag for de riktige justeringene. Analyse av grovfôret er viktig for å kunne balansere den totale fôrrasjonen.

Ureaverdiene varierer gjennom laktasjonen

Vær klar over følgende:

  • Urea er lavest tidlig i laktasjonen og lavest hos 1. kalverne.
  • Urea kan være høyere ved fôring med surfôr enn med høyfôring.
  • Ureaverdien varierer gjennom beitesesongen avhengig av grasets utviklingsstadium og gjødsling.

Vurdering av prøveresultat i mjølk.

Ureaverdi Tolkning og anbefaling
  PBV under -100
Under 3,0 mmol/l PBV-nivået i fôrplanen bør økes. Kontroller gravfôrkvaliteten og vurder kraftfôrblandingen
  PBV ligger mellom -100 og 300
Mellom 3,0 og 6,0 mmol/l  Normalt
  PBV over 300
Over 6,0 mmol/l PBV-nivået i fôrplanen er høyt. Kontroller grovfôret og vurder kraftfôrblandingen. Sjekk om dyra har tilfredsstillende energidekning.

 

Siden urea kan variere betydelig hos enkeltindivider må resultatene fra disse tolkes med forsiktighet og vurderes over tid (flere prøver). Avvikende resultater på grupper av dyr kan gi grunnlag for justering av fôringa for enkeltgrupper. Tydelige avvik på tankmjølkprøver er en god indikator på at fôringa i hele besetningen ikke er optimal og at justering er nødvendig, ikke minst for å oppnå god fruktbarhet.

 

Diverse fruktbarhetsproblemer kan ha sammenheng med avvikende ureaverdier (under 3 og over 6-7). Høye ureaverdier som skyldes høy/normal proteintilførsel kombinert med lav energitilgang kan forsterke fruktbarhetsproblemene.

 

Lave ureaverdier og dermed svak proteintilførsel kan føre til brunstmangel og forlenget kalvingsintervall. Høye ureaverdier kan være forbundet med flere omløp og eggstokkcyster.


Til toppen