Gå til Tekst
Gå til Tekst
Avlsarbeid

Avlsarbeid

Målet med å drive med avlsarbeid er å endre populasjonsmidlet i ønsket retning. Dette kan bare skje hvis det finnes variasjon i en egenskap og noe av denne variasjonen er arvelig betinget.

Vi kan forvente at når de beste dyra blir foreldre til neste generasjon, vil det resultere i at neste generasjon blir bedre enn den forrige.

Avlsmål

Avlsmålet for produksjonsdyr i Norge har gjennom tidene gjenspeilet egenskaper som gir god økonomi for bonden, der også god dyrevelferd og andre langsiktige mål har vært viktig. Dette har også vært sammenfallende med ønsker fra samfunnet rundt oss.

 

kilde: Avlslære, Odd Vangen et.al.(1994)

Krav til egenskaper

Det er tre ting som er avgjørende for om en egenskap skal tas med i avlsarbeidet.

 

For å drive avl på en egenskap må den:

  • Være arvelig
  • Ha en økonomisk verdi
  • Være mulig å registrere

Hvis en egenskap ikke er arvelig, men kun miljøbetinget, er det ingen hensikt å avle for egenskapen. Egenskapen må også kunne registreres på en god måte, helst så objektivt som mulig. Hvis man ikke kan hente inn data for egenskapen er det heller ikke mulig å avle for egenskapen, da man ikke har noe mål på hva som er positiv og negativ retning for egenskapen.

 

Egenskapen må også ha en økonomisk verdi, enten i form av at man tjener penger på å forbedre den, eksempelvis melkeytelse, eller at man sparer kostnader ved å forbedre den, eksempelvis helse- og fruktbarhetsegenskaper. 

 

Her kommer også etiske hensyn inn i bildet, da man ikke bør avle for egenskaper det ikke er etisk forsvarlig å avle for, eksempelvis ekstreme typer dobbeltmuskulatur. Flere egenskaper er også, i tillegg til å være kostnadsbesparende, etisk viktig å ha med i avlsarbeidet fordi de gir økt dyrevelferd.

 

Et eksempel på en egenskap som ikke har en økonomisk verdi i NRF-avlen er farge. Det drives derfor ikke noen seleksjon på farge hos NRF da dette ikke er økonomisk viktig for bonden. Ved avl av kjæledyr, som for eksempel hund og hest, kan derimot farge være en økonomisk viktig egenskap da dette er noe som kjøper er villig til å betale for.

 

I NRF-avlen er det et bredt avlsmål med mange egenskaper. For å få størst mulig framgang på alle egenskapene er man helt avhengig av gode registreringssystemer. Det unike for Norge er blant annet at nesten hele populasjonen deltar i avlsarbeidet og nesten alle kyr og alle hendelser knyttet til kyrne blir registrert i Kukontrollen. Dette gir tilgang til veldig mye data av god kvalitet som benyttes i avlsarbeidet.

Avlsarbeid for Norsk Rødt Fe

For storfe har det tradisjonelt sett vært satt langsiktige mål på grunn av et bredt avlsmål med vektlegging av mange lavarvelige egenskaper, samt et langt generasjonsintervall.

 

Ved bruk av avkomsgransking som metode har generasjonsintervallet vært på gjennomsnittlig syv år. Med innfasing av genomisk seleksjon som metode har dette intervallet blitt mer enn halvert, fra syv til omtrent tre år. Dermed får vi en mye raskere genetisk framgang. Samtidig er det viktig ikke å miste fokuset på langsiktigheten av å oppnå framgang på mange egenskaper samtidig.

 

I Norge har vi over lang tid hatt et bredt avlsmål. Dette har blant annet med lønnsomhet å gjøre da det har vært relativt store kostnader knyttet til helse- og fruktbarhetsegenskaper i Norge i forhold til andre land i verden. Norge var tidlig ute både med innføring av helsekortsystem og registrering av fruktbarhetsegenskaper hos oksenes døtre. Samtidig har vi hatt ett restriktivt system for medisinbehandling. 

Egenskapsfilosofi og rasefilosofi

I avlsarbeidet for NRF benyttes en tankegang som kalles egenskapsfilosofi. Forskjellen på en egenskapsfilosofi og en rasefilosofi er at man med en egenskapsfilosofi henter genetikk der man ser at det bidrar positivt til avlsmessig framgang for populasjonen man driver avlsarbeid på, også på tvers av raser. Har man en rasefilosofi bruker man kun individer innenfor egen rase til å oppnå avlsmessig framgang.

Miljø, dyrevelferd og bærekraft

I senere tid har det blitt økt fokus på bærekraft og klima i husdyrproduksjon. Avlsmålet for NRF samsvarer godt med dette.

 

En av fordelene med NRF-kua med tanke på bærekraft og klima er at NRF er en kombinasjonsrase. Dette vil si at den skal produsere både melk og kjøtt. Fordelen med dette er at man får flere produkter fra samme dyr, kontra spesialiserte raser som kun produserer melk eller kun produserer kjøtt. Dermed reduseres både fôrmengde, avfallsmengde, vannforbruk og utslipp per produserte kilo melk og kjøtt. Dette gir også den mest kostnads- og klimaeffektive produksjonen av storfekjøtt, og god utnyttelse av norske ressurser. NRF-kua er også ei mellomstor ku, og sammenlignet med større melkeraser har den lavere vedlikeholdsbehov.

 

Hver ku produserer også mer i dag enn tidligere som en konsekvens av både avlsmessig framgang og bedre management. Dette fører til at hver enkelt bonde kan ha færre kyr for å produsere samme mengde melk som tidligere. I 1950 var det 760 000 kyr i Norge. I 2016 var antallet på om lag 222 000 kyr.

 

God dyrehelse gir også klimagevinst. Norsk landbruk bruker minst antibiotika av alle land i Europa. Dette er takket være stort fokus på helse- og fruktbarhetsegenskaper helt siden 70-tallet. Dette er positivt med tanke på klima fordi friske kyr produserer mer melk av bedre kvalitet. Svært lite av melken som produseres i Norge i dag går til spille. Friske dyr med god fruktbarhet har også færre dager de ikke står i produksjon.

 

I Norge gjøres de aller fleste behandlinger av veterinær og det er kun syke dyr som medisineres. Medisiner kan kun skaffes på resept fra veterinær, og derfor har vi god kontroll på medisinbruk i Norge. Det er også et meget strengt regelverk for bruk av hormonbehandling. Blant annet er det ikke lov å bruke hormoner som vekstfremmer. Dette har ført til at vi i dag har verdens beste dyrehelse og et svært lavt forbruk av antibiotika.

 

Friske dyr er også viktig med tanke på dyrevelferd. En annen fordel med NRF med tanke på dyrevelferd er at en stor andel av NRF blir født uten hornanlegg (kollet). Dette vil si at man slipper å avhorne kalven.

 

Les mer om viktigheten av fenotyper her


Her finner du avlsmålet for NRF


Kontakt oss

Tlf: 95 02 06 00
E-post: post@geno.no
Post: Geno SA Storhamargata 44,
2317 Hamar
Org.nr: 970028935
QMS
Til toppen