Gå til Tekst
Gå til Tekst
Mutasjon i nordiske kuraser

Mutasjon i nordiske kuraser

En mutasjon som forekommer i de nordiske røde rasene kan forklare noe av den ugunstige sammenhengen mellom melkeytelse og fruktbarhet.

Kyr med høy produksjon har vanskeligere for å bli drektige enn kyr som melker mindre. Den negative korrelasjonen mellom melk og fruktbarhet blir ofte forklart ved at ei ku som produserer mye melk kommer i negativ energibalanse. Dette fører til at kua kommer senere i brunst, viser dårligere brunst og har vanskelig for å ta seg kalv.

Mutasjon gir dårlig fruktbarhet og høy melkeytelse

Både fruktbarhet og melkeytelse er komplekse egenskaper som styres av svært mange gener, i tillegg til at miljøet har stor påvirkning på fenotypen. Nå viser det seg at det er variasjoner i enkeltgener som kan forklare litt av den ugunstige sammenhengen.

Kan føre til embryodød og abort

I januar 2014 publiserte ei dansk/finsk/belgisk forskergruppe en studie der de viste at det eksisterer en mutasjon på kromosom 12 på blant 13 % av Dansk rødt kveg, ca 23 % av Svensk rød buskap og 32 % i populasjonen av Finsk Ayrshire. Denne mutasjonen er en delesjon, det vil si at det er et sammenhengende område på et kromosom som er borte. Denne sekvensen er på ca 660 000 basepar og inneholder fire gener. Dersom ei eggcelle og ei sædcelle begge har denne delesjonen, vil det trolig gi embryodød eller kasting. Kua vil dermed måtte insemineres på nytt og det tar lengre tid før den er i produksjon igjen. Noe som kompliserer saken, er at kyr som er bærere av delesjonen også har høy melkeytelse. Det gjør at dersom man driver tradisjonell avl for økt melkeytelse vil man også avle for denne mutasjonen. 

Kartlegging av mutasjonen hos NRF

Delesjonen finnes også i NRF-populasjonen, men antagelig i mindre utstrekning enn i Finsk Ayshire og SRB. Fra de første testene som er gjort på NRF-kalver, vurdert for innkjøp i 2014, var ca 21 % positive. Testen er imidlertid ikke helt eksakt, og vi kan ha en del falske positive blant disse dyra. I tillegg antar man at nivået for resten av populasjonen er noe lavere. Gjennom å analysere DNA på historiske seminokser, ser vi at mutasjonen har vært tilstede fra «tidenes morgen». Det har variert fra 10-45 % bærere innenfor hver okseårgang. Noen gode og mye brukte okser har bidratt til å spre mutasjonen i spesielt stor grad til neste generasjoner.

Må arves fra både far og mor

Ikke-omløps avlsverdien til okser som er bærere påvirkes ikke mye av mutasjonen. Dette kommer av at forholdsvis få kyr er bærere, og i de sjeldne tilfellene der både ku og okse er bærer av mutasjonen, dør i gjennomsnitt bare ett av fire potensielle avkom. Når man undersøker dattergrupper til okser som er bærere, ser vi likevel at i gjennomsnitt kommer døtrene om igjen i brunst oftere enn hva tilfellet er for de som stammer fra en far uten delesjon. Uansett ønsker man ikke at denne mutasjonen skal spre seg i populasjonen da den kan gi betydelige økonomiske konsekvenser. I tillegg vil det kunne svekke NRF-kuas renommé på det internasjonale markedet. Dersom man bruker en okse som er bærer av delesjonen tilfeldig, er det sannsynlig at det i 5 % av tilfellene vil gi omløp eller fosterdød.

Utelater ikke bærere som eliteoksekandidater 

Det finnes omtrent 140 okser på Øyer og i venteokseanlegget som er bærere. Det å utelate disse som eliteoksekandidater er drastisk i et avlsarbeidsperspektiv. Delesjonsokser med svært gode granskingsresultater vil derfor være aktuelle som eliteokser, og det vil være viktig å rekruttere nye delesjonsfrie sønner etter slike inn i avlen for både å sikre avlsarbeidet, samtidig som man kvitter seg med denne uønskede mutasjonen.

Hva er risikoen med å bruke en okse som er bærer?

Etter gransking 3 i 2015 ble det inkludert en bærer blant eliteoksene (11191 Vamman). Dersom denne brukes tilfeldig, vil det gi omløp/kasting på 5 % av inseminasjonene. Dersom den brukes på ei ku som er datter etter en delesjonsokse, vil den gi omløp/kasting i 13 % av tilfellene. Det er med andre ord ikke en veldig stor risiko å bruke denne oksen i begrenset omfang. Dersom man ønsker å reservere seg mot å bruke den, er det mulig å krysse den vekk i Geno avlsplan.

Tiltak for å redusere frekvensen av mutasjonen

Heldigvis kan vi bruke genotypeinformasjon til å få fullstendig oversikt over hvilke seminokseemner som er bærere av mutasjonen. Geno vil benytte denne informasjonen til å sørge for at frekvensen av mutasjonen i populasjonen minker og etter hvert blir helt borte. Målet er at det etter hvert vil være ingen av oksene som Geno tilbyr, som har denne delesjonen. Det mest effektive tiltaket er å unngå å rekruttere nye seminokseemner som er bærere. Dette tiltaket er iverksatt fra 2015.

Til toppen