Gå til Tekst
Gå til Tekst
Jurhelse

Jurhelse

Helse har vært vektlagt i avlsarbeidet på NRF siden 1978. Mastitt har lenge vært inkludert i helseegenskapene som inngår i samla avlsverdi. I 2014 ble også celletall inkludert og disse to utgjør nå jurhelseindeksen.

Avlsarbeidet for helse bygger på helsekortsystemet. Hver ku har et helsekort hvor alle veterinærbehandlinger registreres. 

Rapportering av helseopplysninger

Helsekortordningen administreres av Helsetjenesten for storfe. Veterinærbehandlinger og egenbehandlinger noteres på helsekortet i form av dato og en tresifret kode. Rådgiveren eller produsenten som er egenregistrator har så ansvar for fortløpende å rapportere helseopplysningene videre til Kukontrollen.

 

Siden 2008 har veterinærene kunnet rapportere helsekortdata direkte til Kukontrollen, og en stadig økende andel av helseopplysningene blir rapportert direkte av veterinær.

Mastitt

Mastitt (jurbetennelse) er den vanligste sjukdommen hos mjølkeku og den sjukdommen som gir størst økonomisk tap. Mastitt har vært inkludert i samla avlsverdi for NRF siden 1978 med gradvis økende vektlegging. Etter 1990 har vektleggingen vært betydelig og dette har gitt virkning både fenotypisk og genetisk. Statistikk fra Helsetjenesten for storfe viser at antall veterinærbehandlede tilfeller av klinisk mastitt per årsku er mer enn halvert de siste 20 åra. En betydelig del av denne reduksjonen i antall veterinærbehandlinger skyldes avlsmessig framgang for motstandsevne mot mastitt hos NRF. Dagens NRF-kyr er friskere og har bedre gener for helse enn de vi hadde for 20 år siden.

 

Mastitt kan forårsakes av mange ulike bakterier og kan være klinisk (med klare sjukdomstegn) eller subklinisk (uten synlige sjukdomstegn). Celletall i mjølk er en indikator for mastitt. Celletallsopplysninger fra mjølkeprøver som tas annenhver (eller hver) måned gir hovedsakelig informasjon om subklinisk mastitt.

 

Avlsframgang for helse er positivt for dyrevelferden, det reduserer økonomisk tap ved sjukdom og fører til mindre behov for bruk av antibiotika. Foto: Mari Bjørke.

Sjukdomsbehandlinger som egenskap

Motstandsevne mot sjukdom kan ikke kan måles direkte. I stedet må vi observere om kua ble behandlet eller ikke i løpet av en passende tidsperiode. Dette gir en veldig grov skala med bare to verdier (frisk eller sjuk) og slike egenskaper kalles ofte enten-eller-egenskaper eller binære (0,1) egenskaper.

 

Arvegradene er lave fordi vi bare kan observere om kyr er sjuke eller friske og fordi besetningsmiljøet og tilfeldige påvirkninger avgjør om sjukdom bryter ut. Det er også slik at jo lavere behandlingsfrekvens, jo lavere vil arvegraden bli.

 

På tross av dette er det fullt mulig å drive effektivt avlsarbeid for slike egenskaper. Dette fordi den arvelige variasjonen er stor selv om den er godt kamuflert i miljøvariasjon.

Mastittindeksen

Mastittindeksen har siden 2006 bestått av 7 delegenskaper, der 1. laktasjon er delt i 3 perioder og 2. og 3. laktasjon er delt i 2:

 

1. laktasjon: -15 til 30 dager, 31 til 120 dager, 121 til 305 dager fra kalving.
2. laktasjon: -15 til 30 dager, 31 til 305 dager fra kalving.
3. laktasjon: -15 til 30 dager, 31 til 305 dager fra kalving.  

 

Innen hver av disse periodene blir kyrne definert som "behandlet" eller "ikke behandlet" for klinisk mastitt (helsekortkode 303 og 304).

 

Mastittindeksen er en sammenveging av resultatene fra periodene i 1. laktasjon med 1/3 vekt på hver. Periodene i 2. og 3. laktasjon bidrar med ekstra informasjon gjennom genetiske korrelasjoner til periodene i 1. laktasjon.  

Celletall

Avlsverdier for celletall blir beregnet basert på gjennomsnitt laktasjonscelletall fra laktasjon 1-3. Kua må ha minst 2 veiedatoer med mjølkeprøve for å bli inkludert.

 

Kyrne må ha minst to veiedatoer med mjølkeprøve for å bli inkludert i beregningene av avlsverdier for celletall. Foto: Rasmus Lang-Ree.

 


Til toppen