Gå til Tekst
Gå til Tekst
Dødfødsler

Dødfødsler

Dødfødsler har vært vektet inn i samla avlsverdi siden 1978. Selv om vektleggingen er lav, beholdes egenskapen i avlsmålet for å holde frekvensen av dødfødsler på et lavt nivå.

Egenskapen er definert i oksekatalogen som «dødfødsler far til ku» og «dødfødsler far til kalv». Med far til ku menes det egenskap hos oksens datter, mens ved far til kalv menes det egenskap hos kalven som oksen er far til.

 

Informasjon om dødfødsler er basert på kalvingsopplysningene som blir registrert inn i Kukontrollen. Frekvensen av dødfødsel hos NRF er lav, men det er likevel viktig å inkludere dette i avlsmålet for at frekvensen ikke skal øke.

Innrapportering

Avlsarbeidet for kalvens overlevelse bygger i dag på følgende anvendelseskoder:


Kasting (anvendelseskode 1) vil si at kalven er dødfødt mer enn 20 dager før venta kalving. Disse kalvingene blir ikke utnyttet i avlsverdiberegningene fordi kjønn på kalven mangler i registreringene og fordi det er vanskelig å verifisere farskapet mot seminopplysningene.

 

Dødfødsel (anvendelseskode 2) vil si at kalven er død ved fødsel eller dør i løpet av de første 24 timene. Disse kalvene er født til normal tid og har verifisert farskap. Dessverre blir kalvens kjønn ofte ikke rapportert og dette reduserer sikkerheten i avlsverdiberegningene. Opplysningene blir utnyttet, men det må brukes en kunstig kjønnskode som gjenspeiler at en overvekt av dødfødte kalver er oksekalver.

 

Krepert (anvendelseskode 3) vil si kalver som dør mer enn 24 timer etter fødsel, men før neste kontroll (melkeveiing). Opplysninger om disse kalvingene blir ikke inkludert i avlsverdiberegningene i dag, men det viser seg at de fleste kalver med denne koden kreperer svært tidlig.

 

Antagelig er det bare usikkerhet rundt kalvingstidspunktet som avgjør om det rapporteres anvendelseskode 2 eller 3. Kode 3 kan derfor gi like mye informasjon om vanskelige kalvinger og redusert livskraft som kode 2.

 

Den genetiske korrelasjonen (sammenhengen) mellom dødfødsler og kreperte er veldig høy, det vil si at det genetisk sett nesten er den samme egenskapen. Ved å inkludere informasjon om kreperte i avlsverdiberegningene for dødsfødsler, vil det på grunn av den høye genetiske korrelasjonen gi lite ekstra informasjon i beregningene av avlsverdier for dødfødsler.

 

Historisk innrapportering

I Kukontrollen av 1978 besto kalvingsopplysningene av kalvingsdato, farskap, anvendelse og eventuelt ørenummer for inntil tre kalver per besetning. Kalver som kreperte før første kontroll, ble generelt ikke innmeldt som individer før kontrollen ble revidert i 1989. Disse kalvene fikk derfor ikke utrangeringsdato og utrangeringsårsak.


Til toppen