Gå til Tekst
Gå til Tekst
Andre sykdommer

Andre sykdommer

Egenskapen «Andre sykdommer» består av underegenskapene melkefeber, ketose, tilbakeholdt etterbyrd, eggstokkcyster, børbetennelse og brunstmangel.

Helseegenskaper har vært inkludert i avlsmålet for NRF siden 1978. Frekvensen av ketose var tidligere høy i Norge sammenlignet med andre land. Omlegging av fôringspraksis reduserte problemet etter midten av 1980-tallet. Vektlegging av ketose i samla avlsverdi ble derfor redusert og i 1997 ble indeksen for ketose erstattet med «andre sjukdommer».

 

Høsten 2015 ble også eggstokkcyster, børbetennelse og brunstmangel inkludert i indeksen for andre sykdommer. Disse egenskapene har lave frekvenser hos NRF, men er inkludert for å forhindre at frekvensen øker.

 

Egenskap Relativ vektlegging, %
Melkefeber 45
Ketose 15
Tilbakeholdt etterbyrd 15
Eggstokkcyster 15
Børbetennelse 5
Brunstmangel 5

 Tabell 1: Delindeksen beregnes for hver sykdom. Informasjon fra 1.-3. laktasjon vektlegges, og vektene baseres på sykdomsfrekvens i laktasjonene. 

Sykdomsbehandlinger som egenskap

Motstandsevne mot sykdom kan ikke kan måles direkte. I stedet må vi observere om kua ble behandlet eller ikke i løpet av en passende tidsperiode. Dette gir en veldig grov skala med bare to verdier (frisk eller syk) og slike egenskaper kalles ofte enten-eller-egenskaper eller binære (0,1) egenskaper. Disse egenskapene har generelt lave arvegrader (<0,05).

 

Arvegradene er lave fordi vi bare kan observere om kyr er sjuke eller friske og fordi besetningsmiljøet og tilfeldige påvirkninger avgjør om sjukdom bryter ut. Det er også slik at jo lavere behandlingsfrekvens, jo lavere vil arvegraden bli.

 

På tross av dette er det fullt mulig å drive effektivt avlsarbeid for slike egenskaper. Dette fordi den arvelige variasjonen er stor selv om den er godt kamuflert i miljøvariasjon.

Rapportering av helseopplysninger

Helsekortordningen administreres av Helsetjenesten for storfe. Veterinærbehandlinger og egenbehandlinger noteres på helsekortet i form av dato og en tresifret kode.

 

Rådgiveren eller produsenten som er egenregistrator har så ansvar for fortløpende å rapportere helseopplysningene videre til Kukontrollen.

 

Siden 2008 har veterinærene kunnet rapportere helsekortdata direkte til Kukontrollen, og en stadig økende andel av helseopplysningene blir rapportert direkte av veterinær.


Til toppen