Gå til Tekst
Gå til Tekst
Jur

Jur

Avlsarbeidet for jur baserer seg på registreringer utført av avlsrådgivere. Vurderinger av jureksteriøret utføres på hunndyr som er i slekt med aktuelle okser.

Formålet med eksteriørvurderingene er å danne grunnlaget for en avlsmessig forbedring av kuas funksjonalitet og bruksegenskaper. Målet er at juret skal være enkelt å melke og fungere godt i automatiske melkestyringssystemer. Juret skal ikke hemme dyret i å bevege seg og det skal ikke ha en utforming som lett gir jurskade og går ut over jurhelsa.

 

Det beregnes avlsverdier for 11 ulike juregenskaper, ni som inngår i samla avlsverdi, i tillegg til en samleindeks for jur og spener. I disse beregningene tas det hensyn til følgende faktorer:

  • Kalvingsår og måned
  • Tid fra kalving til bedømmelse
  • Tid fra melking til bedømmelse
  • Alder ved kalving
  • Besetning og år
  • Individ

Effekten av individet er det som brukes som avlsverdiene eller indeksene. De øvrige faktorene er med for å fjerne «støy» i beregningene, slik at indeksene mest mulig skal gi uttrykk for individenes sanne genetiske potensial.  

 

Tabellen nedenfor viser hvilke egenskaper som vektlegges i samla jurindeks og arvegraden for den enkelte egenskap. 

 

Egenskaper i jurindeksen Vektlegging % Respons når samla avlsverdi øker med 10 poeng 

Jurfeste framme

14,7

4,8 indekspoeng

Jurfeste bak, bredde

3,6

2,6 indekspoeng

Jurfeste bak, høyde

7,5

3,2 indekspoeng

Jurbotn, midtband

13,3

1,1 indekspoeng

Jurdybde

21,0

4,3 indekspoeng

Spenelengde

9,4

0,0 indekspoeng

Speneplassering framme

12,3

1,8 indekspoeng

Speneplassering bak

12,4

0,1 indekspoeng

Jurbalanse

6,0

1,6 indekspoeng

 

Juregenskaper som regisreres

Juregenskapene vurderes på en skala fra 1 til 9. Det settes poeng for ti jur- og speneegenskaper. I tillegg registreres eventuelle ekstraspener. 

Jurfeste framme

Det vurderes hvordan festet er mot framkanten av juret mot buken. Det gis 9 poeng hvis juret er festa langt framme på buken og jevnt festa i hele bredden framme. 

Jurfeste bak, bredde

Bredden på jurfestet vurderes der hvor bakjuret er festet til «speilet». Det gis 9 poeng når bredden på jurfestet har samme størrelse eller er breiere enn juret lenger nede. 

Jurfeste bak, høyde

Høyden på jurfestet bak vurderes i forhold til avstanden mellom setebeinsknoken og hasespissene. Det settes 9 poeng hvis festet er 10 cm eller høyere enn midt mellom setebeinsknoken og hasespissene.  

Jurbotn, midtband

Midtbandet vurderes midt mellom bakspenene. Det gis 9 poeng hvis kløften mellom bakspenene er minst 7 cm. 

Jurdybde

Jurdybden vurderes ved å se på avstanden mellom jurbotn og haseleddet. Det gis 3 poeng hvis jurbotn er på samme nivå som hasen. 

Jurbalanse

Det laveste punktet på bakjuret sammenlignes med punktet der framspenene er plasserte på framjuret. Det settes 5 poeng hvis bakjuret og framjuret er på samme nivå. 

Spenelengde

Lengden på framspenene vurderes og poeng settes i forhold til gjennomsnittlig lengde for førstekalvskyr. Det settes 9 poeng hvis lengden er 7 cm eller mer. 

Spenetykkelse

Spenetykkelsen vurderes i midten på framspenene og i forhold til gjennomsnittlig tykkelse for førstekalvskyr. Det settes 9 poeng når spenetykkelsen er 3 cm eller mer.  

Speneplassering framme

Framspenenes plassering på jurkjertelen vurderes. Det settes 5 poeng hvis spenene er plasserte midt på hver sin jurkjertel (jurets fjerdedel).

Speneplassering bak

Bakspenenes plassering på jurkjertelen vurderes. Det settes 4 poeng hvis bakspenene er plasserte midt på hver sin jurkjertel (jurets fjerdedel). 

Ekstraspener

Summen av eventuelle marispener, mellomspener og sammenvokste spener registreres. 


Til toppen