Gå til Tekst
Gå til Tekst
Andre egenskaper

Andre egenskaper

Her er oversikt over andre egenskaper det beregnes indekser for. Noen av disse inngår i avlsmålet, mens andre ikke vektes. 

Det er mulig å velge egenskaper som ikke er vektlagt i samla avlsverdi i Geno avlsplan.

 

Egenskaper inkludert i avlsmålet:

  • Utmelkingshastighet
  • Lekkasje
  • Kryssretning

 

Egenskaper med indeks som ikke er inkludert i avlsmålet:

  • Krysshøyde
  • Kroppsdybde
  • Hasevinkel 
  • Kalvestørrelse Far til kalv
  • Kalvestørrelse Far til ku
  • Drektighetslengde Far til kalv
  • Drektighetslengde Far til ku

Utmelkingshastighet og lekkasje

Utmelkingshastighet ble inkludert i samla avlsverdi første gang tidlig på 1960-tallet og lekkasje fra 1979. 

 

Utmelkingshastighet og lekkasje har en negativ genetisk sammenheng med hverandre. Fra 1997 ble vektene i samla avlsverdi fjernet fordi en mente at balansen mellom dem var god på populasjonsnivå.

 

Utmelkingshastighet ble tatt inn i avlsmålet igjen i 2009 og vektlagt noen år før den ble fjernet i 2015 og inkludert på nytt i 2017.

Utvida kvigeprøve

Utmelkingsprøvene var en del av de utvida kvigeprøvene fram til 1989 og ble da utført av kontrollassistentene. Tiltaket startet allerede i 1955. Da ble det målt påsittingstid samt melkemengde, som ble målt de to første minuttene.

Innrapporteringsskjemaet inneholdt etter hvert også spørsmål om bondens vurdering av lekkasje hos kviga. Opplysningene ble ikke rapportert til Kukontrollen, men sendt direkte til NRF av overassistenten.

Kvigevurdering

Fra 1989 ble måling av utmelkingshastighet med vekt og stoppeklokke erstattet av bondens skjønnsmessige vurdering. Utmelking ble vurdert som (1) rask, (2) middels eller (3) sein.

 

Lekkasje, definert som drypping eller renning av melk i båsen utenom melkingstida, ble vurdert på skalaen (1) ingen, (2) antydning, eller (3) tydelig. Vurderinga ble gjort opp mot de andre kvigene i besetningen og rapportert som hendelse til Kukontrollen.

 

Avkomsgruppestørrelsen gikk etterhvert kraftig opp for disse egenskapene, fra ca 80 til over 180, fordi det ble rapportert på alle kviger og ikke bare på dem som ble trukket ut til utvida kvigeprøve.

Kalvestørrelse

Fra 1999 har bonden også kunnet rapportere kalvestørrelse og misdannelser. Kalven vurderes som (1) liten, (2) middels, (3) stor eller (4) vet ikke. Misdannelser har veldig lav frekvens og det blir ikke beregnet avlsverdier for disse egenskapene. Det er likevel svært viktig å rapportere dette for å oppdage enkeltokser som er bærere av genetiske defekter.

 


Til toppen