Gå til Tekst
Gå til Tekst
Validering av avlsverdier i Interbull

Validering av avlsverdier i Interbull

I løpet av våren har vi fått på plass et automatisk system for validering av beregningsmodellene med interbull sin GEBV-test.

Interbull er godkjent av ICAR som et referansesenter for godkjenning av avlsverdiberegningsmetoder. ICAR jobber med standardisering av egenskaper, retningslinjer for registreringer, identifisering og genetisk evaluering, og det ble et krav i 2018 at beregningsmetodene våre skal være godkjente for melkeproduksjonsegenskapene.

Valideringssystem til interbull

I Geno har vi nå bygd et automatisk system for å kunne validere modellene våre med Interbull sin GEBV-test, og de aller fleste modellene vi benytter i rutinekjøringene og som er inkludert i avlsmålet blir godkjent i testen.

 

Foreløpig er det kun resultater som omhandler produksjonsegenskaper som blir publisert på Interbull sin nettside.

 

I juni fikk vi godkjent genomiske avlsverdier for produksjonsegenskaper fra Interbull. Dersom det blir mulighet for å publisere resultater på flere egenskaper på Interbull sin nettside, vil vi gjerne gjøre det, da dette er det nærmeste man kommer en «offentlig godkjenning» av genomiske avlsverdier.

 

Fram til den tid bruker vi testen i vårt modell-forbedringsarbeid for å verifisere at modellene vi utvikler møter Interbulls kvalitetskrav, i tillegg til det vi er mest opptatt av: høyest mulig sikkerhet på avlsverdiene.

Interbulls GEBV-test

Interbull sin GEBV-test, tester påliteligheten av hvert lands genomiske avlsverdier for okser opp mot døtrenes prestasjoner. Per i dag foreligger det enda ikke noen offentlig test for sammenligning av genomiske avlsverdier på tvers av landegrenser for andre raser enn Holstein. Så for Norsk rødt fe sin del, blir de genomiske avlsverdiene målt opp mot norske data hentet fra kukontrollen.

 

Grovt sett går Interbull sin GEBV-test ut på at man tester at man ikke skryter på seg bedre genetikk enn det dyra faktisk har. Mer teknisk, kamuflerer man de siste 4 år med data, og beregner genomiske avlsverdier på det datagrunnlaget som var tilgjengelig for 4 år siden. Man sammenligner så disse avlsverdiene med gjennomsnittlig prestasjon av døtrene, hvor man korrigerer prestasjonen for miljøpåvirkninger. GEBV-testen måler om det er et en-til-en-forhold mellom datter-prestasjonene og de genomiske avlsverdiene.

 

Dersom det er noen systematisk feil i forholdet mellom disse to størrelsene (for eksempel at døtrene til oksene med høyest avlsverdi underpresterer), blir ikke testen godkjent. I tillegg er det en sjekk på at sikkerheten på avlsverdier som inkluderer genomisk informasjon er høyere enn på tradisjonelle avlsverdier der man ikke har utnyttet genomisk informasjon.


Til toppen