Gå til Tekst
Gå til Tekst
Offisiell åpning av ny kjønnssepareringslab

Offisiell åpning av ny kjønnssepareringslab

Mandag 13. november markerte Geno, sammen med leverandøren Genus ABS, at vi er klare til å produsere kjønnsseparert NRF-sæd i Norge. Sæden som produseres her blir tilgjengelig for bestilling i løpet av første kvartal 2018.

Geno var den første i verden til å signere avtale med Genus ABS om å kjøpe deres nye og patenterte teknologi, IntelliGen, for kjønnsseparering. For Geno innebærer det en investering med ombygginger og tilpasninger i størrelsesorden 40 millioner kroner. Målet er at norske bønder skal få bedre tilgang på kjønnsseparert NRF-sæd fra flere ulike okser enn i dag. Internasjonalt er det også viktig for Geno å sikre økt leveransedyktighet i markedet med kjønnsseparert NRF-sæd av god kvalitet.

Offisiell åpning

Mandag 13. november stod laboratoriet ferdig. Dette ble markert med offisiell åpning og snorklipping sammen med leverandøren Genus ABS. Monica Eggan (laboratorieingeniør) og Kristin Ødegård Rendalen (kvalitetsleder) informerte om laboratoriet og hvordan separeringen foregår.

 

Genus ABS har brukt over sju år på å utvikle denne teknologien, som gir kvigekalv i 85-90 % av tilfellene. I laboratoriet er det to separeringsbord med en kapasitet på 100 doser per bord per skift. Prosessen tar om lag seks timer. Det er derfor mulig å produsere 400 doser per dag. Teknologien er mer skånsom mot sæden enn andre lignende metoder. 

 

fra venstre: David Riser (Global Director of Production at IntelliGen Technologies), Karim Bitar (CEO Genus ABS) og Sverre Bjørnstad (Adm.dir. Geno). Foto: Jan Arve Kristiansen.

fra venstre: David Riser (Global Director of Production at IntelliGen Technologies), Karim Bitar (CEO Genus ABS) og Sverre Bjørnstad (Adm.dir. Geno). Foto: Jan Arve Kristiansen.

Hvordan fungerer teknologien?

Teknologien er basert på laseroptikk. Det tilsettes et fargestoff i sæden som gjør at X-celler og Y-celler (hun- og hanceller) får forskjellig fargetone. Dette er fordi X-celler absorberer mer farge enn Y-celler. Cellene kjøres da gjennom en kanal der de må passere en laser enkeltvis. Laseren klarer å skille mellom X- og Y-celler på fargetonen og immobiliserer Y-cellene ved å kappe av deler av «hodet». Både immobiliserte og levende celler blir med videre, men da er om lag 85-90% av de levende cellene X-celler.

 

Sæden gjennomgår deretter en etterprosessering før den blir fylt på strå og fryst ned på flytende nitrogen. Deretter går noen av stråene fra hver batch gjennom en kvalitetskontroll.

 

Monica Eggan forklarer hvordan separeringsprosessen foregår.

Monica Eggan forklarer hvordan separeringsprosessen foregår. Foto: Jan Arve Kristiansen. 

Kvalitetskontroll

Under kvalitetskontrollen testes antall levende, raskt progressive bevegelige celler i stråene samt at de levende cellene gir kvigekalver. For å teste dette må vi ta en DNA-analyse.

 

DNA fra de levende cellene blir renset, ekstrahert og kopiert med en avansert PCR-teknologi. Med denne teknikken kopieres DNA-koden vi ønsker å finne til mange kopier.

 

Det utføres deretter kompliserte beregninger i etterkant for å bekrefte hvor mange prosent levende celler vi har i strået og hvor mange prosent av de levende cellene som gir kvigekalv. Dette gir da et tall på renhet på stråene. Er renheten for dårlig blir ikke disse stråene distribuert ut på markedet.

 

Geno har et mål om å levere den beste sædkvaliteten ut til produsentene, både nasjonalt og internasjonalt. Denne kvalitetskontrollen er Genos garanti for kvaliteten på produktet.

 

Les også om åpningen på NRK sine nettsider

 

Hør radiointervju om kjønnssepareringslaben på P1-morgen i Hedmark og Oppland


Til toppen