Gå til Tekst
Gå til Tekst
Beite på innmark og klimavennlig storfeproduksjon

Beite på innmark og klimavennlig storfeproduksjon

Geno ber Stortinget om å sikre beite på innmark og klimavennlig kjøttproduksjon under høringen i Næringskomiteen 24. mai. Prioritering av små og mellomstore bruk, sikre beitetilskudd for melkeku på innmark, kvalitetstilskudd for kjøtt og avlsprosjekt på NRF med ny teknologi er også temaer som tas opp.

Høringen gjelder Prop. 141 S – Jordbruksoppgjøret 2017-2018 og det er styreleder Jan Ole Mellby og adm.dir. Sverre Bjørnstad som stiller fra Geno  i Næringskomiteen.

Små og mellomstore bruk bør prioriteres

Basert på utviklingen de siste årene, dokumentert gjennom driftsgranskingene, mener Geno at små og mellomstore bruk må prioriteres. Dette må sikres gjennom målrettet bruk av budsjettmidler.

Beitetilskudd til melkeku på innmark 

Den foreslåtte endringen i beitetilskuddet til sau, kyr og storfe vil gi betydelige økonomiske tap, særlig for melkeprodusentene. Å benytte utmarksbeite er i mange tilfeller ikke et alternativ for melkeproduksjon.  Beitetilskuddet er en stimulans til å benytte beiting utover den lovpålagte 8-ukersperioden og gir økt dyrevelferd, god ressursutnytting og positiv omdømmebygging for næringa.  Det er imidlertid driftsmessige utfordringer knyttet til å opprettholde høy ytelse, bruk av robot og større besetninger. Utviklingen i Danmark viser at beiteandelen går ned i større besetninger, og bortfall av beitetilskudd vil stimulere til overgang fra beite til luftegårder/mosjonsbeiter for større besetninger.  En sterkere stimulering til mer bruk av utmarksbeite må ikke gå på bekostning av virkemidler som skal sikre bruk av innmarksbeite.  

Kvalitetstilskudd for storfekjøtt – har kun hatt effekt fra 1/1-2017

Norge må videreutvikle en norsk storfekjøttproduksjon med så lavt klimautslipp som mulig.  Storfekjøttproduksjon på ammekyr er nødvendig for å forsyne markedet og bidrar med god utnytting av norske fôrressurser og kulturlandskapspleie, men basisen må sikres gjennom kombinert kjøtt- og melkeproduksjon, som er den klart mest klimavennlig produksjonsmåten.   

Kvalitetstilskuddet har, etter at det ble innført i 2013, bidratt til å øke interessen for storfekjøttproduksjon både på melkebruket og i spesialisert storfekjøttproduksjon.

  

Geno mener det er meget viktig at det ikke gjøres endringer i kvalitetstillegget, slik at det gir ytterligere preferanser til fordel for de spesialiserte kjøttferasene. Forslaget om å redusere tilskuddet på klasse O med kr 1,50 og øke tilskuddet på O+ og bedre med tilsvarende beløp vil føre til at dagens positive interesse for kjøttproduksjon på melkebruket reduseres (i 2016 var 53 % av NRF-slakt i klassen ung okse i O). Dette blir en omfordeling fra de som produserer kjøtt i kombinasjon med melk til de som driver på spesialiserte kjøttferaser. Geno mener det er fornuftig med en ulik betaling, der forskjellen kan forankres i en merpris på produktene ut i markedet.  Dette gjelder ikke for kvalitetstillegget.

 

Med den foreslåtte differensieringen vil en sannsynlig effekt bli redusert interesse for produksjon av storfekjøtt hos de som i dag har den mest klimavennlige og kostnadseffektive produksjonen av storfekjøtt. Dette kan også føre til intensivert fôring med mer bruk av kraftfôr for å øke andelen NRF-slakt som kommer i O+, noe som er uønsket ift bruk av norske grasressurser. 

 

Geno vil derfor sterkt anbefale å se an effekten av dagens kvalitetstillegg, før en eventuelt foretar ytterligere endringer.  Dagens differensiering har kun hatt effekt i 5 måneder.     

Avlsprosjekt som muliggjør friske storfe, mindre bruk av antibiotika og redusert klimautslipp

I Prop. 141 S er det under kapittel 7.2.4 foreslått et avlsprosjekt i regi av Geno.  En realisering av dette prosjektet, i tråd med innstillingen, vil kunne doble effekten av avlsarbeidet og gjøre det mulig å drive avl for nye egenskaper, som for eksempel utslipp av metan.  Prosjektet kobler dagens unike datagrunnlag, nye og presise data fra sensorer og automatiske melkesystemer med moderne genominformasjon.  Prosjektet vil benytte ny teknologi til å styrke næringas konkurransefortrinn og øke den internasjonale konkurransekraften til norsk avlsmateriale.

 

I prosjektet vil vi gjennomføre genotyping av 50.000 NRF-dyr og investere i avansert teknologi for registrering av meget presise data fra omlag 3.000 dyr fordelt på 50 fjøs.

 

Norsk melkeproduksjon er i verdenstoppen på teknologiinvesteringer, slik at mulighetene ligger særdeles godt til rette for dette.

 

Verdien og bidraget fra dette prosjektet er avlsmessig framgang som fører til:

  • en mer kostnadseffektiv melk- og storfekjøttproduksjon over hele landet
  • bedre dyrehelse, bedre dyrevelferd, redusert behov for bruk av antibiotika og redusert risiko for resistensutvikling, jfr. nasjonal strategi mot antibiotikaresistens
  • lavere metangassutslipp gjennom bedre fôreffektivitet, dyrehelse og fruktbarhet
  • en styrket kvalitetsprofil på produkter fra norsk landbruk og dermed øket konkurransekraft
  • en infrastruktur som legger grunnlag for framtidsrettet forsknings- og kunnskapsproduksjon
  • styrke det norske kompetansemiljøet (NMBU og i bioteknologiklyngen i Innlandet)
  • styrket og økt eksportverdi fra norsk landbruk gjennom økt internasjonal konkurransekraft for NRF.

Til toppen